www.drevja.com Hovedside Ti. 25. juli 2017
Meny

Drevja barnehage
Granmoen skole
Verktøysmia  

Flytur - Drevja

Veg
Fv. 78 Ømmervatn
Halsøy-Hjartåsen
Halsøy-Leirosen
Holand-Brattlia
Toventunnelen
Tovenveien Velf.

Bysprinten
Mosjøen Båtforening
Norges veteranforb
Vefsn jeger- og fisk

Sangen om fjellet


Værvarsel Drevja

 


 


Redaktør:
Webjørn Solli
webjorn.solli (a)
gmail.com

Tyskerleiren i Drevja
28.10.2006 11:19
Hovedside >

Halvard Avdem har sendt en flott særoppgave om Tyskerleiren i Drevja, Stuvland lager.
Halvard sier bl.a. følgende i sin innledningen; - Det har trolig heller ikke vært skrevet noe om dette temaet før, derfor er det også morsomt å skrive det ned slik at det ikke går i glemmeboken.
En annen grunn er at leiren ble bygd like ved gården til bestefar, og at gården delvis lå innenfor leirens område.

Tyskerleiren i Drevja, Stuvland lager - av Halvard Avdem
10. klasse ved Stortangen skole 1998

INNLEDNING:
Jeg skriver om Tyskerleiren i Drevja (Stuvland lager) fordi jeg synes det er et interessant tema. Det har trolig heller ikke vært skrevet noe om dette temaet før, derfor er det også morsomt å skrive det ned slik at det ikke går i glemmeboken.

En annen grunn er at leiren ble bygd like ved gården til bestefar, og at gården delvis lå innenfor leirens område.

Jeg synes også at det er interessant å få vite hvordan forholdene var under krigen , både for den norske befolkningen og for tyskerne som var her.

Det er svært vanskelig å finne stoff om denne leiren fordi det ikke er skrevet ned noe om det før. Angående hvor jeg vil finne stoff vil bestefar hjelpe til med dette , han bodde "inne" i tysker leiren under nesten hele krigen og husker mye om hvordan forholdene var der. Jeg vil også lete etter informasjon på internett, der kan det jo også være informasjon om selve leiren.


Jeg har også ei dagbok fra krigen som ble skrevet av Olav Gulaker. Der finner jeg mye om daglig livet på gården under krigen, og litt om krigens gang i Europa. Det står selvsagt ikke så mye om selve leiren da det kunne være farlig å oppbevare ei dagbok med slikt innhold.
Ellers har jeg et hefte med krigsminner som er samlet av elever ved Granmoen skole i Drevja. 


Hvor ligger Drevja?
Drevja er ei bygd i Vefsn kommune. Den ligger ca 2 mil nord for Mosjøen sentrum.
Drevja var egen kommune under krigen og frem til kommune sammen slåinga i 1965
Drevje dalen strekker seg fra Vefsnfjorden i sør til Elsfjorden i nord.

For å komme til Drevja følger du RV mot Sandnessjøen. Dalføret starter i Holandsvika og går nordover til Elsfjorden.

Det går også flere veier til Drevja, hvis du følger E6 nordover er det minst tre veier som går til Drevja. Gjennom Drevja renner Drevja-elva, den kommer fra Drevvatnet som ligger ganske langt nord i Drevjedalen.

I Drevja ligger det også en militærleir Drevjamoen som lå der også under krigen .Den ble bygd lenge før krigen og er fortsatt i bruk, men bare som lager og skytefelt.

NÅR OG HVORFOR BLE LEIREN BYGD?
I den dagboken jeg har tatt en del stoff fra står det at leiren kalt Stuvland lager, var under bygging først på året i 1943. Bestefar mener å huske at leiren ble påbegynt bygd i 1942.
Den første troppen flyttet inn i leiren i 1943.

Hvem bygde leiren?
Storbrakka ble bygd av Johan Rønning & sønn fra Mosjøen.

De fleste andre brakkene ble bygd av byggmestere fra Sarpsborg. Rød-brakka ble bygget av Arnesen og Flostrand, to ungdommer som utgav seg for å være byggmestere.

Leiren ble bygd som "rekreasjons" leir for tyskere som hadde kjempet ved østfronten.
Den hadde selvsagt også en viss strategisk plassering i og med at den lå såpass nært byen og fjorden. En annen grunn var at jernbanen, som ble bygd under krigen, går gjennom dalen.

De hadde fire kanonstillinger med antiluftskyts bare cirka 300 m i luftlinje fra jernbanen. Disse stillingene var også strategisk plassert i forhold til beskyttelse av byen , den beste og minst fare fulle veiene å komme inn til byen på var gjennom Drevjedalen,eller gjennom Vefsnfjorden.
De hadde altså opprettet en forsvars linje over hele Drevjedalen. Men leiren var altså mest tenkt som avslapningsleir, det er heller ikke så rart, for Norge var en ganske rolig plett under det meste av krigen, i hvert fall i forhold til Østfronten.

Det var jo en grei plass å sende dem, der kunne de få den hvilen de trengte samtidig som de var strategisk utplassert hvis det skulle gå den veien Hitler ikke ville det skulle gå.

Troppene ble skiftet ut tre ganger i løpet av de årene leiren var der. Det første kompaniet het det 11. kompani. De ble der ca. ett år før de ble sendt videre, trolig til Østfronten. Etter det 11. kompani kom det 10. kompani og var der i ca, ett år før de ble sendt tilbake igjen. I slutten av krigen var det, det 11. kompani som kom tilbake, de ble der hele resten av krigen. Et kompani bestod av ca 150 personer. Det kom også enkelte enkel personer som ble der en liten stund for å hvile seg før de ble sendt ut i strid igjen.

Soldatene gjorde det man bruker å gjøre i en militær leir. De hadde øvelser og annet arbeid som måtte gjøres. Hver morgen var det oppstilling på oppstillings plassen nedenfor storbrakka (se kart - under), de var også ofte ute og marsjerte. Leiren bestod av 19 bygninger medregnet bunkerser som ble brukt til lager.

Det ble bygd gangbro over Drevjaelva for at det skulle bli lettere å komme over på andre siden. På den andre siden hadde de bunkerser og skyttergraver.

Broen ble tatt av flommen første høsten på grunn av at stolpene som holdt brua oppe var satt ned i elvebunnen uten noen form for forankring.

De hadde en helt annen standard på veiene/stiene som gikk gjennom leiren, disse var enten steinlagt eller var dekket med bjørkestranger som ble lagt på stien, dette ble gjort fordi jordsmonnet i Drevja hovedsakelig består av leire. Hvis de ikke hadde hatt det ville veiene blitt skylt bort på kort tid.


Bygningene i leiren:

1. Storbrakka:
Hovedhuset i leiren. Den bestod av tre etasjer, i kjelleren var det lager for matvarer, og bad, skredder - og skomakerverksted. Tilfluktsrom kombinert med bad. Grunnmuren var murt opp av gråstein. Disse steinene kom fra steinbruddet som ligger like nedenfor gården. Veggene var isolerte med Tresonitt. (spon blandet med mørtel).

I første etasje var det matsal og kjøkken. Denne brakka var den eneste som hadde innlagt vann.
På loftet var det bla leilighet for kommandantene i leiren, kaptein (Hauptmann)

Brakkene ble laget av lemmer som ble satt sammen. Disse lemmene kom ferdig bygd fra fabrikk slik at det bare var å sette dem sammen .

Tømret løe tilhørende gården - brukt som kullager.

2. Vakthus / nord. satt opp senere
3. Vakthus: med telefonsentral -døgnvakt. laftet av småtømmer
4. Vaskeri: Satt opp senere av tyskerne bygd over bekken Flere store brygger panner plasserte på mur. Brukt på sommeren
5. Brakke: Kaserne for soldatene bygd av lemmer, paneling på inn og utside 12 millimeters huntonittplate som isolering. Brakkene sto på betongpillarer som var støpt ned i bakken. De hadde plass til ca. 30 personer. Brakkene var delt opp i to rom med et lite rom til brakkesjefen. De lå to i høyden i køysenger med madrass og hver sin filt.

Alle brakkene hadde 2 langbord midt i rommet . Den eneste oppvarmingen de hadde var en blikk ovn stående i et hjørne.

6. Rødbrakka. Samme som forrige brakke bortsett fra at det var sanitetsbrakke i starten og sambandssentral.
7. Stall. Hestene ble brukt til transport av materiell og personell. Denne stallen hadde plass til ca 10 hester. Hovslagerverkstedet var der under hele krigen.
8. Stall. Dette var den største stallen den hadde plass til 20 hester, utenfor stallene var det satt opp stokker som de la en lang stokk oppå for å binde hestene i. Begge stallene hadde vaktrom til den som passet på hestene. Stallmesteren som var polakk bodde i den største stallen. Foret ble lagret i stallen og oppe på låven på gården.
9. Toalett med vannrenne i gulvet hvor urin ble skyllet ut. Lemhus akkurat som brakkene men uten isolering.
10. Toalett. ( som 9)
11. Fangebrakke. Om somrene hadde de russiske fanger til å gjøre de verste jobbene for seg f.eks. å grave bunkerser. Den hadde stenderverk med enkel bordkledning og var ikke isolert.
12. Brakke: som nummer 5.
13. Ammunisjons bunker: Ble brukt til å lagre ammunisjon i.
14. Ammunisjons lager, og annet lager. For eksempel matvarer og annet utstyr.
15. Skytter hus: Ble brukt som lager. Ble tatt fra starten av, dette var det eneste enkelt huset med konstant vakthold.
16. Brakke: som nummer 5.
17. Sommerfjøs - ble også brukt av beboerne på gården under krigen.
18. Sykebrakke. Bygd senere av tyskerne selv
19. Bunkers: Med leilighet ,ble bygd av tyskerne selv. De hadde også flere bunkerser utenfor leiren. Dette er et hus som blir gravd ned i bakken for å bli beskyttet mot angrep, et slags tilfluktsrom.

DAGLIGLIVET I LEIREN
De hadde vanlig oppstilling på eksersis plassen nedenfor Storbrakka, dette hadde de hver formiddag. En offiser gikk rundt i leiren og blåste på fløyte for å få karene ned til oppstilling.
Det var vanlig militær eksersis, og graving av bunkers og skyttergraver, pluss forskjellige utmarsjer til fots og på ski.

I starten av krigen hadde de fester hver gang de tyske troppene gjorde fremskritt på fronten. Dette lignet mest på vanlige bygdefester. Det var ofte danse musikk, fest og fyll.

Disse festene avtok når tyskerne begynte å tape mot russerne på Østfronten. Da hadde de ikke lenger så mye å feire. I en periode, i slutten av krigen og utover sommeren hadde offiserene med seg damer fra Finland, disse bodde i leilighetene i Storbrakka sammen med offiserene.

Disse damene lærte blant annet ungene på gården å svømme sommeren 1945. Da ble Drevjaelva ofte brukt som badested både for soldater og for bygdefolk. Ellers kan bestefar komme på at det var ei av damene som sto i vinduet og kastet en pose med småpenger til ham, disse ville ikke bestefar ha så han kastet dem fra seg.

I helgene når de hadde fri spaserte de mye langs veiene og besøkte naboleirene rundt omkring i bygda, og mot Mosjøen. (Søfting)

Hver dag dro de to ganger til Mosjøen med et tospann etter proviant, om vinteren brukte de slede.
Om vinteren var de ofte kjørende til Blåfjellet (Drevjamoen) etter ved. Da kjørte de ofte hele trær den biten ned til leiren, der de kappet opp dem. Den første tiden av krigen ble det fyrt med kull men i løpet av krigen ble kull for dyrt og de måtte fyre med ved.

Hestene ble også brukt som ridehester ,det var for det meste av offiserer. De tok seg ofte en tur til Mosjøen. Kanskje for å koble av fra leirlivet en stund. Det var svært mange tyskere som bodde i Mosjøen under hele krigen, der kunne de treffe folk som de kjente fra før. De fikk også høre nyheter om hvordan det var hjemme i Tyskland, eller Østerrike. Og de kunne få høre litt om krigens gang i Europa og resten av verden.

Maten til soldatene bestod av en liten bit surbrød, tre mann skulle dele et brød ,og dette skulle vare i tre dager. De fikk også en liten pølsebit og en klipp med smør, noen ganger fikk de også marmelade. Ellers fikk de også noe som ble kalt blomster suppe til middag hver dag. Den bestod av buljong med noen grønnsaker. Noen ganger hadde de også kjøttmiddager, særlig på søndager, da hadde de også noen ganger dessert. De hadde aldri melk ,men det var noen soldater som kjøpte melk på gården av og til. Dette ble vanlig vis byttet til seg , mot tobakk og andre varer som Nordmennene hadde lite av.

De hadde også ei ku stående i stallen, denne fikk de litt melk av men den melka gikk til offiserene. De hadde også ca 8-10 griser en sommer ,de hadde grisene bak kjellerhuset på gården. (se kart - over).

Klærne de hadde var de vanlige uniformene, men det var noen som hadde flyger uniform. Hvis det regnet brukte de teltduker til å ha over seg for de hadde ikke regnklær. Det eneste våpenet de hadde med seg hele tiden var bajonetten, den var påbudt for alle. Det var bare vaktene som gikk med gevær.

HVORDAN VAR FORHOLDET MELLOM BYGDEFOLKET OG TYSKERNE?
De første soldatene kom til Mosjøen den 11 mai, de kom til Drevja pinsedagskvelden 1940. De som bodde på Stuvland hadde allerede vunnet å legge seg og ble vekket opp av tyskerne ,de kom oppover veien med sykler og biler. Det var ca 150 mann som kom da, men de så at det var flere som kjørte på andre siden av dalen (Bergsneven) .Disse var på vei til Drevjamoen og videre mot Elsfjorden.

Ut fra dagboka jeg tar en del stoff fra ser det ut som forholdet var ganske godt. De var selvsagt ikke de best likte i bygda, men stort sett gikk livet sin vante gang. Som ellers i Norge var det selvsagt mye som ikke var lovlig, blant annet gjaldt dette radiolytting, rød topplue, binders mm. Det var jo selvsagt best å holde seg på god fot med dem ,det kunne ha betydning i hvordan tyskerne oppførte seg overfor bygdefolket. Det ble også enklere å bytte til seg varer fra tyskerne.

Varer som det var vanlig at folk byttet til seg var blant annet tobakk. Når det gjelder leiren jeg skriver om var det mest vanlig at det var ungene som byttet til seg varer for de voksne.
De voksne holdt seg litt i bakgrunnen, dette på grunn av at det var en ganske omfattende jungel telegraf i bygda under krigen. Tyskerne behandlet ungene veldig bra , de fikk blant annet godteri og mat av dem noen ganger.

Tyskerne var stort sett veldisiplinerte og vennlige de hadde god orden i sine egne rekker.
De var nesten strengere mot sine egne soldater enn de var mot lokalbefolkningen ,en gang var det en soldat i leiren som stjal mat fra leiren. Da viste tyskerne hvilken jern disiplin de hadde over sine egne. Soldaten ble tatt med til et grustak rett utenfor Mosjøen der han ble skutt. Dette grustaket ble brukt til rettersted under hele krigen.

De kompaniene som kom til Drevja først hadde selv med seg hester da de kom til leiren, men de rekvirerte likevel noen hester fra de gårdene som hadde det. Det hendte at tyskerne drev hestene så hardt at de måtte skyte dem , dette skapte selvsagt harme , men de fleste som ble tatt fra hestene fikk de tilbake etter krigen. Hesten på gården til bestefar ble ikke tatt selv om gården lå inne i leiren. Det var sikkert på grunn av at tyskerne hadde med seg hester selv. Hvor disse hestene kom fra kan selvsagt ikke jeg vite ,de kunne selvsagt ha blitt tatt fra bønder lenger sør i landet.

På slutten av krigen fikk bygdefolket låne hester av tyskerne hvis de hadde arbeid som skulle gjøres. Det var forsyningsnemda som organiserte utlånet.

Det var ofte, særlig første delen av krigen, at tyskerne tok over rom hos privat personer slik at de slapp å ligge ute. Dette var det selvsagt ingen som nektet på grunn av at de ikke ville komme i ulage hos noen av tyskerne. Ingen av rommene i huset på gården hos bestefar ble brukt av tyskerne.

Det var rasjonering på mat varer slik at det ofte var vanskelig å få tak i dette. Hos bestefar fikk de av og til litt mat av tyskerne men likevel var det ofte lite mat. En av de varene det var lite av var tobakk, derfor var det mange som dyrket tobakk selv, det ble selvsagt ikke den beste tobakken men det meste var godt hvis man var sugen på en røyk. Fra dagboken jeg har tatt noe stoff fra sto det blant annet hvor fort en slik plante vokste.

Det var jo ikke lov til å ha radio under krigen, men det var likevel noen som hadde det, derfor hendte det jo at tyskerne undersøkte forskjellige hus. Så vidt jeg vet var det ikke noen som ble tatt for dette. På gården til bestefar hadde de selvsagt ikke radio ,de lå jo midt inne i militær leiren. Selv om de gjerne kunne hatt det for tyskerne var faktisk ikke inne i husene på gården en eneste gang i løpet av krigen. De fleste andre husstandene ble jo besøkt og kontrollert av tyskerne i løpet av krigen.

De som ikke hadde radio måtte dra til naboer for å få vite hvordan krigen gikk. For å bevege seg utenfor hjemmet, altså rundt omkring i bygda måtte de voksne ha med seg pass, og forskjellige passersedler. Dette var noe ungene slapp å ha med seg. I løpet av 1944 ble det satt opp et gjerde som var tre meter høyt, det bestod av piggtråd. Det at det var gjerde rundt leiren gjorde at de som bodde på gården egentlig måtte ha en spesiell passer seddel for å komme inn og ut, men dette reglementet ble tøyd på for de som bodde der.

Det hendte likevel en gang at oldemor hadde vært ute av leiren og ikke fikk slippe inn, det hadde nemlig kommet en ny til leiren og det var første gang han sto på vakt . Etter en stund sa hun at hun skulle klage til sjefen på leiren da hun kom inn. Vakten tilkalte sjefen på leiren for å oppklare saken og til slutt fikk hun komme inn. Det viser litt hvor vanskelige forholdene kunne være på gården. Det var bare ungene som fikk komme inn i leiren uten passerseddel. Ungene som skulle på skolen måtte gå rundt og ut gjennom porten, på grunn av gjerdet, dette ordnet de på egen hånd, de klippet rett og slett hull i gjerdet slik at de slapp å gå rundt, dette hullet ble lappet flere ganger av tyskerne, men ble åpnet igjen like fort. Til slutt måtte tyskerne gi opp og la ungene få ha hullet der.

Ungene fikk også "låne" hestene som gikk ute på beite. De lånte dem egentlig ikke, de tok dem uten å spørre for å ri på. De hadde konkurranse om hvem som kunne holde seg på hesten lengst, det var en som rei og de andre skremte hestene slik at det skulle bli vanskeligere å holde seg på. De hadde verken sal eller tøyler, bare et tau som de holdt seg fast i.

VAR DET NOEN SOM SAMARBEIDET MED TYSKERNE?
Det var ingen i Drevja som direkte motarbeidet tyskerne gjennom sabotasjer og skyting ,de ville jo ikke komme i klammeri med tyskerne. I de fleste kommuner ble det i løpet av krigen satt inn ordførere som var med i NS ,det norske nasjonalist partiet. Men noen kommuner ble ikke berørt av dette.

I Drevja var det bare 2 personer som var medlem i Nasjonal samling, i Mosjøen var det 36. I 1942 dannet Nazistene en ny lærerorganisasjon, Lærersambandet. Flere lærere avviste medlemskap og bestemte seg for å legge ned arbeidet. Den 20. mars ble første pulje lærere arrestert og sendt til straffearbeid på Falstad, blant dem min oldefar Asbjørn Hundåla. Lærerne ble sluppet fri sist på April, men de gjenopptok ikke undervisningen den våren.

De fleste prøvde å holde en isfront mot tyskerne men dette var heller ikke så smart hvis det engang skulle bli tale om å bytte varer. Faktisk ble de første som kom under okkupasjonen bedre mottatt enn de som kom senere, de var nemlig østerrikere og de var ikke like forhatte som tyskerne var. Det var også noen som samarbeidet for å få "fikset" litt på rasjonerings kortene sine. Det var et preg av matmangel under hele krigen og folk ble leie av dette etter hvert. Derfor kunne de for eksempel starte som angivere for tyskerne i håp om å få noe å spe på med.

Det var altså god grunn til å ikke si noe hvis man for eksempel skulle rømme over grensen, og det var det mange som gjorde i løpet av krigen.

Som sagt var det noen som var med i NS, men det betydde ikke det samme som at de var angivere, det var ikke så mange som turte å bli medlemmer i NS på grunn av at de ikke ville at familien deres skulle bli dårlig likt av naboene.

Det var også stor rivalisering mellom de forskjellige NS familiene, det ble for eksempel sendt et brev til kommandanten i Mosjøen der en familie klaget over at de ikke fikk komme inn til naboene fordi de ble sett på som en motstander hvis det skulle bli et ordfører valg.

Det var også en del motstandsarbeid. Det var først og fremst våpentransporter og arbeid med å bygge opp motstandsgruppene som var under oppbygging i tida 1942-1944.

Motstandskampen hadde mye med holdninger å gjøre. Alt mulig ble tatt i bruk for å skape dårligere holdninger mot tyskerne. I Mosjøen ble engang snora i flaggstanga klippet av for at de ikke skulle få til å heise det tyske flagget under et besøk av "justisminister",Riisnæs (Var utnevnt av tyskerne). Dette skapte en bedre holdning hos folk.

HADDE DREVJAMOEN OG FANGELEIREN VED LUKTVATNET NOEN TILKNYTNING TIL LEIREN?
I nærheten av "Stuvland lager" lå det noen fangeleirer, blant annet leiren på Drevjamoen og ved Luktvatnet.

Disse to leirene hadde sannsynligvis ingen forbindelse med at "Stuvland lager" ble bygget. Den eneste forbindelsen mellom "Stuvland lager" og Drevjamoen var at det ble hentet ved fra Blåfjellet, like ved Drevjamoen, og at soldatene brukte å gå på besøk til de forskjellige leirene i fritiden.

Drevjamoen fungerte ikke bare som fangeleir, men også som en ekserserplass der de hadde tropper forlagt. På Drevja moen var det for det meste syke fanger som ble plassert. De hadde så å si ingen kontakt med Luktvatnet, som var en ren fangeleir.

En sommer i løpet av den tiden leiren på Stuvlandsåsen var i bruk hadde de russer fanger der til å hjelpe seg. Russerfangene gjorde det arbeidet tyskerne ikke ville gjøre. De gravde blant annet bunkerser og skytter graver slik at tyskerne kunne forsvare seg mot eventuelle angrep.

De ble også satt til å sage ved for vinteren. De hjalp også til med hestestellet. Det ble satt opp et skur som fangene bodde i, dette var ikke så stort og var ikke isolert, men fangene var der bare om sommeren. Det var til sammen 8-10 fanger der. Disse kom fra Drevjemoen . Både barn og unge gav dem mat ,og som takk for dette fikk de figurer som fangene hadde skåret ut av tre.

Russerfangene hadde dårlige klær og de fleste var underernærte så selv om det var sommer var det sikkert kaldt for dem. Brakken de bodde i måtte de bygge selv når de kom dit. Den var bygd som et skur med skrå tak ,og ga ikke så veldig god ly for vind og vær.

Fangene hadde det likevel helt sikkert bedre den sommeren de var på Stuvlandsåsen enn de hadde det på Osen, fangeleiren ved Luktvatnet. Det var fangene ved Osen fangeleir som bygde veien over Korgfjellet.

Dette var en svært hard leir, av de 396 som kom dit i juni -42 var det bare cirka 50 som overlevde ut årsskiftet.

Man kan også se, særlig gjennom bøkene at de som bodde ved fangeleiren var enda mer mot tyskerne enn resten av befolkningen på grunn av at de så hvordan fangene ble behandlet.

HVORDAN VAR DET PÅ FRIGJØRINGSDAGEN?
Den 8. mai 1945 var krigen over for Norges del. Da kapitulerte tyskerne og fem års okkupasjon var over. I hele landet var det stor glede over at det igjen hadde blitt fred, Drevja var ikke noe unntak, selv om de ikke fikk vite det før på kvelden.

Her på gården fikk de vite at krigen var over kvelden den 8. mai, det var ikke noen fest den kvelden, men det var noen som satte opp norske flagg utenfor husene. Jeg tror de fleste ikke ville gjøre for mye ut av det i frykt for at det bare skulle være et rykte. Ellers var det nesten ikke noen som hadde norske flagg i det hele tatt, det var jo ulovlig å ha slikt liggende i husene, man kunne bli fengslet for mye mindre ting.

Allerede høsten 1944. og på nyåret 1945 kunne innbyggerne iaktta det tyske nederlaget i Finland og i Finnmark, da begynte troppene å komme ned gjennom Norge på vei tilbake til Tyskland. Det var et ynkelig syn og de minnet lite om de seiers beviste troppene som inntok Norge våren 1945.
Tyskerne hadde mye proviant og brennevin igjen. Provianten og særlig brennevinet ble gravd ned slik at britene og nordmennene ikke skulle få tak i det. Bygdefolket fikk vite dette og begynte å grave etter kassene. Tyskerne oppdaget at de tok brennevinet og tok med noen av dem som stjal av dem opp til brakkene der ble de holdt noen timer før de fikk komme ut igjen.

Dette og at de også ble jaget bort skapte harme hos de som bodde i bygda. Bygde folket klaget til den engelske troppen over at de ikke fikk gå fritt i skogen. Det kom engelske soldater fra Mosjøen for å ordne opp, de hadde med seg maskingevær og la seg i stilling rett nedenfor leiren, engelskmennene sendte opp en man for å megle og denne saken ble ordnet og bygdefolket kunne igjen grave etter brennevin ute i skogen. Dette viser at engelskmennene ennå var redde for at krigen skulle blusse opp igjen.

Likevel holdt tyskerne selv vakt over leiren og mannskapet, det var ingen fra de allierte som var der og passet på dem. De ble værende i leiren hele sommeren.

På grunn av at de hadde hamstret mat til et eventuelt oppgjør hadde de mer mat nå enn under krigen, de hadde så mye mat at de spanderte på ungene. Den 17.mai hadde bygdefolket fest på gården Bakken. Det var ingen fest med hornmusikk og taler.

Det var visst en 17. maifest utenom det vanlige, men ungene fikk være med på den likevel. Bestefar kommer på at når han var på vei hjem var det en mann som lå i grøfte kanten og sov. Bestefar og noen gutter til gikk i en stor ring rundt ham for at de ikke skulle vekke ham.
Det var visst mye fyll og drikking, for å feire at krigen var over, Det var kanskje ikke så rart ettersom de hadde levd i angst og uvisshet i over fem år.

(Les her om russiske krigsfanger etter krigen)

HVA BLE GJORT MED RESTENE AV BYGNINGENE OG UTSTYRET ETTER KRIGEN?
Etter at tyskerne hadde reist ble brakkene skalket igjen og desinfisert. Dette ble gjort for å fjerne eventuelle smittsomme sykdommer som for eksempel tuberkulose.

Storbrakka ble brukt til snekkerskole i 1945-46. Drevja samvirkerlag startet opp i kjelleren den 25. juli 1946. Denne ble brukt helt fram til storbrakka brant den 25. november 1952.
Teglstein fra pipa er brukt i pipa på gården til bestefar.

Rødbrakka ble solgt til Albert Strøm. Før han overtok den ble den benyttet som brakke for veiarbeidere.

Mange av disse brakkene ble overtatt av privat personer i bygda og av dem bestefar kan huske var:
Nr. 5 Til Kåre Strøm.
Nr. 16 Lars Drevlandsjø.
Nr 12 Oliver Hauan.

Den største stallen ble delt mellom Helmer Stuvland og min oldefar Jørgen Avdem.
Fangebrakka ble brukt til uthus for snekkerskola, og senere som vedskjul på gården.
Vakthuset ble brukt til garasje og resten som ved. Denne garasjen står ennå, og er ennå i bruk.
Alle bygningene ble solgt til nedriving og flytting, bare dassene ble stående igjen.

Tyskerne reiv en del av gjerdet men mye av det ble stående igjen en lang tid etter krigen.
Alt annet utstyr ble fraktet til Mosjøen, bla. våpen. Mye av dette utstyret ble lastet på båter og dumpet i fjorden. Dette var fordi de ville kvitte seg med alt som hadde med krigen og tyskerne å gjøre. Det var ingen som tenkte på at det kunne være av verdi å ha, blant annet til oppbygningen av det som var ødelagt. Mye som hadde historisk verdi ble også kastet.

En del av ammunisjonen drev i land og ble samlet opp av folk. Nødraketter og lysbluss ble blant annet benyttet under nyttårs feiringen etter krigen. Det skjedde en hel del ulykker på grunn av dette, ingen ble drept, men mange ble såret. Det var spesielt unger som drev og lekte med ammunisjonen som ble skadet. En fikk en splint i halsen og en i hodet etter at han hadde slått på en patron med ei øks, han ble sendt til Mo i Rana med en gang og overlevde så vidt.

Det hendte også engang at det var ei som brukte esker som ble brukt til tennhetter til ved.
Dessverre var det noen tennhetter igjen i esken og disse tentes, hun var heldigvis ute da det smalt men når hun kom inn igjen satt ringene på ovnen fast i taket.

AVSLUTNING
Det har vært en ganske grei oppgave å jobbe med, men ettersom det ikke er skrevet noe om denne leiren før har det vært vanskelig å finne noe å skrive om. Heldigvis husker bestefar så mye om leiren at det ikke er noen problemer med å danne seg et bilde av hvordan det så ut og om hvordan det var der under krigen.

Jeg har vært avhengig av å dra nordover noen helger for å finne stoff å skrive om, men dette har ikke vært noe stort problem.

Det eneste jeg fant nedskrevet om leiren i bøker var et par linjer i Vefsn bygde bok, men det har ikke vært noe problem, jeg synes det var enklere å skrive noe ut fra en muntlig fortelling enn det er å skrive ut fra en bok. Man får mer frihet til å skrive hva man vil.

Jeg tror resultatet er godt, jeg har fått med det viktigste om leiren pluss litt til og er ganske fornøyd over resultatet, det gjenstår bare å få noen tilbakemeldinger fra andre personer slik at jeg får vite hva de synes.

Jeg synes jeg har lært en god del om bygdefolkets syn på tyskerne og om hvordan det var i bygda under krigen.

Jeg hadde hørt en god del om hvordan brakkene sto allerede før jeg begynte med oppgaven så jeg hadde litt å gå ut fra.

Jeg har også lært litt om hvordan man skal sette opp og planlegge en slik oppgave. Det har vært en mye lettere oppgave å jobbe med enn jeg trodde det kom til å bli.

KILDEHENVISNINGER
Jeg har ikke brukt så mye stoff fra bøker, men noe har jeg hentet der:
- Blodveien til nordpartisanavdelingen, av Cveja Jovanovic.
- Vefsn bygdebok, bind III.
- Jeg har også brukt et hefte laget av årgang 1969 ved Granmoen skole, og ei dagbok skrevet av Olav Gulaker

Halvard Avdem

Tilbake

Historielinker
Digitalarkivet
Folkeskatten 1691-1696
Folketelling-1801-Vefsn
Folketelling-1865-Vefsn
Folketelling-1875-Vefsn
Folketelling-1875-Mosjøen
Folketelling-1900-Mosjøen
Folketelling-1900-Vefsn
Folketelling - 1910
Halsøy songkor 
Hamnøya - bilder
Helgeland Historielag
Historiske kilder
Holmen gård 
Kulturminnesøk
Oladalens venner
Roy Søfting-slekt
Vefsn Slekthistorielag

web: info helgeland