Røverne på Tveråsen
07.11.2006 22:21
Hovedside >

Det var seint på høsten og lite snø, det var bare opp i høyden det var skikkelig skiføre. Noen oppdaget at det rauk oppe i Tveråsen opp under Blåfjellet. Folket i bygda spekulerte fælt på hva det kunne være. Noen hadde lest "Ukens Nytt". Her sto det om noen røvere som hadde rømt fra Kretsfengslet i Trondheim. Det ble snart slått fast at det var røverne som var kommet til Tveråsen.

Det ble organisert en heil gjeng fra bygda som skulle oppover å ta røverne. Johan Åsmo hadde vært i militæret, han var korporal, han ble valgt til sjef. Noen hadde gevær, andre hadde høygaffel eller en staur. Ole Nordmo bodde ennå på Kalkremmen, han hadde gevær. Det gikk fort til å begynne med. Etter hvert mente Ole at han kjente lukta av kjøttkoking, han mente de skulle trekke seg tilbake.

Noen mente at de måtte dra heim, men ungdommene ville ikke snu, de ville se hvordan de såg ut, røverne. Da alle som hadde familie hadde trukket seg tilbake var det bare Laremkrestjan og et par andre ungdommer tilbake. De snek seg mot bålet, nærmere og nærmere ålte de seg inn på "røverne". Til slutt fikk de se at det kom røyk fra en stuv (stubbe), skuffelsen var stor, ingen røvere var å se.

I ettertid viste det seg at Henrik Blåfjell hadde fulgt etter en mår, og for å røyke ut måren fyra han på stuven. Det var god pris på mårskinnet på den tida, og det var en intens jakt på måren.
Stuven brann i fleire dager, det var dette som fikk folk i bygda til å tro at det var leirbålet til de rømte røverne.

Kilde: Henry Almås som har fått historien muntlig overlevert fra Kristian Larem. Kristian var født den 11. juli 1892, han var 17 år da dette skjedde, det betyr at historien er fra 1909.