Regler frå Vefsn
04.11.2006 20:03
Hovedside >

Høgskolen i Nesna hadde et desentralisert førskolelærerutdanning i 1988. Følgende studenter fra Mosjøen hadde et prosjekt med med tittelen "Gammel barnekultur fra Vefsn"; Ellen Steinmo Johnsen, Helene Staal Brekke, Siw Nordmark Solvang, Karen Elise Dahlmo og Åse Skille.

Resultatet ble en omfattende dokumentasjon av mange gamle rim og regler som er i ferd med å forsvinne i disse Playstation - tider. Her er noen smakebiter fra prosjektet:

Fingerregle
Tommeltott
Slikkepott,
Langemann,
Gullebrann,
og lille Petter spillemann.
Kilde: Else Solli

Regle brukt når ein onge datt og slo se'
Hønæ pessæ,
han' kokkæ,
lamme' la ein lort på ein sveis,
I måro deinn dag,
før solæ står opp,
då e' dæ ålpalo

sveis= høvelspon
ålpalo: gått over 
Kilde: Gina Knutli (Denne regla er opprinnelig fra Drevja. Gina har lært den av sin bestefar, Kam-Ola).

Ein to - gjol sko
tre, fire - gjol slire,
fem, sæks - gjol ein læst,
sju, åtte - sat på potte,
ni, ti - kvestæ vi' (vier),
ølle, tolv - sopæ golv,
trætt'n, fjort'n - sopæ lort'n
fæmt'n, seis'n - fyræ peis'n,
(fæmt'n, sekst'n - skot hæst'n),
søtt'n, at'n - gjækk på gat'n,
nitt'n, tjue - stal ei ku,
å, dæ va du de sjettsu

vi' = vier
sjettsu = grisesu, purke
Kilde: Else Solli


Ein to - gjer sko
tre, fire - gjor slire,
fem, sæks - gjo lest,
sju, åtte - batt ein votte,
ni, ti - kvestæ vie' (vier),
ølle, tolv - sopæ golv,
trætt'n, fjort'n - sopæ lort'n
fæmt'n, seis'n - reint på skeis'n,
søtt'n, at'n - gjekk på gat'n,
nitt'n, tju - åt opp ei ku,
å, dæ va du de mærrasu
Kilde: Gamle ord. ordtak, regler o.a. frå Vefsn. Bjørnådal Bondekvinnelag.


Dessæ, dessæ dågæ,
kjerringæ ventæ mågæ,
ho veintæ i fjol, ho veintæ i år,
mæn ailler så kom dæ mågæ fram.
Kilde: Else Solli


Elle melle
Elle melle deg fortelle,
skipar går ut på hår,
rygg i rand,
to i spann,
snipp, snapp, snute,
du e' ute.

Kommentar: Siden det ble slutt med å ha skinn (hår) under skia, ble denne regla endret, mange varianter inneholder uforståelige vendinger som; "... skipet går ut i år", eller
"... skipet går ut på hår"


Friar-regle
Å hei, å hoppsann, å far i tull!
Vi har ein friar i vente.
Her e' no komen ein Drevje-rull,
og han e' vill ette' taus'n
Kilde: Vefsn Bygdebok


Skjuræ
Ingen har så vakker ei dotter som skjuræ,
vakkert står ho, og vakkert går ho,
og friar får ho mæ julæ.
Kilde: Vefsn Bygdebok, særbind 2


Kråko
Kråko satt på muræ,
og skrekkæ nett så skjuræ,
så haul ho Lussi-brakjet,
så datt ho nedfør takjet.
Vefsn Bygdebok, særbind 2

Kråko - versjon 2:
Kråko satt på gardastaur,
sang åt sennæ ongæ,
så draup det ein drøpe tur kråkerævæ,
og ner på Per si tongæ.
Kilde: Else Solli

Ride, ride ranke
Ride, ride ranke,
hesten heite Blanke,
salen va a silkety,
sat ei lita jente i,
å kor ska jento ri,
jau, bort te kongen å fri,
kongen va kje heime,
og drånningæ sat å bakæ,
så ba vi om ei kakæ,
så dreiv ho oss puinn øræ,
og ba oss ut å kjøræ.
Så kjaul vi utfør ein bakke
og braut a både ræv og nakke,
ha rævæ vør a glas,
så ha ho gått i knas,
mæn løkko ho va god,
at ho gjækk bære medt i to,
og dæ e' ho einno.
Kilde: Else Solli


Tetingen
Tetingen sat i rise,
sång så vakker ei vise,
hainn sång i reng,
han sång i kreng,
hainn sång åt'n Per før ingenteng.

Teting = småfugl, talgteting=kjøttmeis


Tå regle
Teti
Tåti
Telemu,
Hampefru,
og store gubben sjøl.
Kilde: Else Solli

Akka Bakka
Akka Bakka
bonka, rakka,
ekla mekla,
sjong dong,
filli fong,
issa bissa,
topp.

Ola dilt,
Ola dalt,
Ola spekesild
og salt

Hermann, permann,
kallevalle vermann,
inkel stinkel,
stermann.

Ole, dole doff,
kinkeliane koff,
kinkeliane birkebane,
Ole, dole doff.

Jeg er nordmann
Jeg er nordmann
født i Sverige,
Danmark er mitt ferdreland,
snakker russisk
som en jøde
skjønt jeg er en engelskmann


Finbeck og Fia
Finbeck og Fia på landeveien dro,
Finbeck hadde støvler og Fia hadde sko.
Rett som det var måtte Fia på do,
mens Finbeck sto utenfor og lo.
Ho-ho-ho.


I di dadda mi,
effalera,
boddisera,
kri, kra
kattelabb,
illan billan
beis (bais)

En gul knapp,
virre, virre vapp,
du slapp.

Kille geita Meldo,
koma heimatt utur fjeldo
te kveldo.
Ho Rosa og ho Dokkæ,
og nøklan bar ho Sokkæ.
Ette kom Langspenæ, Spjuthonnet,
og Fagerleia, ho trepper-Nøkle,
og ho vesle geita.
Kilde: Vefsn Bygdebok, særbind II.

Katto og Killingen,
dei sloest om vellingen.
- Au, au, au! Sa Killingen,
e’ brente me på vellingen.
- Mjau, sa katt’n,
du kunne let me hatt’n. (”let me” = latt meg).

Kilde: Vefsn Bygdebok, særbind II.

Løkko på reisæ,
katto i meisæ,
rompo te bølband.
Kilde: Gamle ord. ordtak, regler o.a. frå Vefsn. Bjørnådal Bondekvinnelag.

Aron, baron,
kako vart rå,
kniven va ruståt,
å beit ikkje på.
Kilde: Gamle ord. ordtak, regler o.a. frå Vefsn. Bjørnådal Bondekvinnelag.

Sullæ, lullæ, lite gull,
lat vi ha havt stuo full,
kjøkene og kammerse’,
å hjåen oppå loftæ.
Kilde: Åslaug Langjord Remmen.

Katto satt puinn omnæ og spann,
så kom dar ei mus fram,
du spinn så grant, du snørto mi. (Ei ”snørtæ” står til verbet å snørta, som betyr å fare fort. Jf. ”snørten” og ”snørteleg” – som betyr rask, flink eller gjæv.
Dæ sa musæ mæ katto si.
Katto kastæ både rokk og tein,
og sprang på musæ sett nakkebein:
Dar ska du få på dett skarpe skinn,
før du lastæ på spinningen min.
Kilde: Norveig Smedseng