www.drevja.com Hovedside Ti. 30. mai 2017
Meny

Drevja barnehage
Granmoen skole
Verktøysmia  

Flytur - Drevja

Veg
Fv. 78 Ømmervatn
Halsøy-Hjartåsen
Halsøy-Leirosen
Holand-Brattlia
Toventunnelen
Tovenveien Velf.

Bysprinten
Mosjøen Båtforening
Norges veteranforb
Vefsn jeger- og fisk

Sangen om fjellet


Værvarsel Drevja

 


 


Redaktør:
Webjørn Solli
webjorn.solli (a)
gmail.com

Regler frå Vefsn
04.11.2006 20:03
Hovedside >

Høgskolen i Nesna hadde et desentralisert førskolelærerutdanning i 1988. Følgende studenter fra Mosjøen hadde et prosjekt med med tittelen "Gammel barnekultur fra Vefsn"; Ellen Steinmo Johnsen, Helene Staal Brekke, Siw Nordmark Solvang, Karen Elise Dahlmo og Åse Skille.

Resultatet ble en omfattende dokumentasjon av mange gamle rim og regler som er i ferd med å forsvinne i disse Playstation - tider. Her er noen smakebiter fra prosjektet:


Fingerregle
Tommeltott
Slikkepott,
Langemann,
Gullebrann,
og lille Petter spillemann.
Kilde: Else Solli

Regle brukt når ein onge datt og slo se'
Hønæ pessæ,
han' kokkæ,
lamme' la ein lort på ein sveis,
I måro deinn dag,
før solæ står opp,
då e' dæ ålpalo

sveis= høvelspon
ålpalo: gått over 
Kilde: Gina Knutli (Denne regla er opprinnelig fra Drevja. Gina har lært den av sin bestefar, Kam-Ola).

Ein to - gjol sko
tre, fire - gjol slire,
fem, sæks - gjol ein læst,
sju, åtte - sat på potte,
ni, ti - kvestæ vi' (vier),
ølle, tolv - sopæ golv,
trætt'n, fjort'n - sopæ lort'n
fæmt'n, seis'n - fyræ peis'n,
(fæmt'n, sekst'n - skot hæst'n),
søtt'n, at'n - gjækk på gat'n,
nitt'n, tjue - stal ei ku,
å, dæ va du de sjettsu

vi' = vier
sjettsu = grisesu, purke
Kilde: Else Solli


Ein to - gjer sko
tre, fire - gjor slire,
fem, sæks - gjo lest,
sju, åtte - batt ein votte,
ni, ti - kvestæ vie' (vier),
ølle, tolv - sopæ golv,
trætt'n, fjort'n - sopæ lort'n
fæmt'n, seis'n - reint på skeis'n,
søtt'n, at'n - gjekk på gat'n,
nitt'n, tju - åt opp ei ku,
å, dæ va du de mærrasu
Kilde: Gamle ord. ordtak, regler o.a. frå Vefsn. Bjørnådal Bondekvinnelag.


Dessæ, dessæ dågæ,
kjerringæ ventæ mågæ,
ho veintæ i fjol, ho veintæ i år,
mæn ailler så kom dæ mågæ fram.
Kilde: Else Solli


Elle melle
Elle melle deg fortelle,
skipar går ut på hår,
rygg i rand,
to i spann,
snipp, snapp, snute,
du e' ute.

Kommentar: Siden det ble slutt med å ha skinn (hår) under skia, ble denne regla endret, mange varianter inneholder uforståelige vendinger som; "... skipet går ut i år", eller
"... skipet går ut på hår"


Friar-regle
Å hei, å hoppsann, å far i tull!
Vi har ein friar i vente.
Her e' no komen ein Drevje-rull,
og han e' vill ette' taus'n
Kilde: Vefsn Bygdebok


Skjuræ
Ingen har så vakker ei dotter som skjuræ,
vakkert står ho, og vakkert går ho,
og friar får ho mæ julæ.
Kilde: Vefsn Bygdebok, særbind 2


Kråko
Kråko satt på muræ,
og skrekkæ nett så skjuræ,
så haul ho Lussi-brakjet,
så datt ho nedfør takjet.
Vefsn Bygdebok, særbind 2

Kråko - versjon 2:
Kråko satt på gardastaur,
sang åt sennæ ongæ,
så draup det ein drøpe tur kråkerævæ,
og ner på Per si tongæ.
Kilde: Else Solli

Ride, ride ranke
Ride, ride ranke,
hesten heite Blanke,
salen va a silkety,
sat ei lita jente i,
å kor ska jento ri,
jau, bort te kongen å fri,
kongen va kje heime,
og drånningæ sat å bakæ,
så ba vi om ei kakæ,
så dreiv ho oss puinn øræ,
og ba oss ut å kjøræ.
Så kjaul vi utfør ein bakke
og braut a både ræv og nakke,
ha rævæ vør a glas,
så ha ho gått i knas,
mæn løkko ho va god,
at ho gjækk bære medt i to,
og dæ e' ho einno.
Kilde: Else Solli


Tetingen
Tetingen sat i rise,
sång så vakker ei vise,
hainn sång i reng,
han sång i kreng,
hainn sång åt'n Per før ingenteng.

Teting = småfugl, talgteting=kjøttmeis


Tå regle
Teti
Tåti
Telemu,
Hampefru,
og store gubben sjøl.
Kilde: Else Solli


Akka Bakka
Akka Bakka
bonka, rakka,
ekla mekla,
sjong dong,
filli fong,
issa bissa,
topp.

Ola dilt,
Ola dalt,
Ola spekesild
og salt

Hermann, permann,
kallevalle vermann,
inkel stinkel,
stermann.

Ole, dole doff,
kinkeliane koff,
kinkeliane birkebane,
Ole, dole doff.

Jeg er nordmann
Jeg er nordmann
født i Sverige,
Danmark er mitt ferdreland,
snakker russisk
som en jøde
skjønt jeg er en engelskmann


Finbeck og Fia
Finbeck og Fia på landeveien dro,
Finbeck hadde støvler og Fia hadde sko.
Rett som det var måtte Fia på do,
mens Finbeck sto utenfor og lo.
Ho-ho-ho.


I di dadda mi,
effalera,
boddisera,
kri, kra
kattelabb,
illan billan
beis (bais)

En gul knapp,
virre, virre vapp,
du slapp.

Kille geita Meldo,
koma heimatt utur fjeldo
te kveldo.
Ho Rosa og ho Dokkæ,
og nøklan bar ho Sokkæ.
Ette kom Langspenæ, Spjuthonnet,
og Fagerleia, ho trepper-Nøkle,
og ho vesle geita.
Kilde: Vefsn Bygdebok, særbind II.

Katto og Killingen,
dei sloest om vellingen.
- Au, au, au! Sa Killingen,
e’ brente me på vellingen.
- Mjau, sa katt’n,
du kunne let me hatt’n. (”let me” = latt meg).

Kilde: Vefsn Bygdebok, særbind II.

Løkko på reisæ,
katto i meisæ,
rompo te bølband.
Kilde: Gamle ord. ordtak, regler o.a. frå Vefsn. Bjørnådal Bondekvinnelag.

Aron, baron,
kako vart rå,
kniven va ruståt,
å beit ikkje på.
Kilde: Gamle ord. ordtak, regler o.a. frå Vefsn. Bjørnådal Bondekvinnelag.

Sullæ, lullæ, lite gull,
lat vi ha havt stuo full,
kjøkene og kammerse’,
å hjåen oppå loftæ.
Kilde: Åslaug Langjord Remmen.

Katto satt puinn omnæ og spann,
så kom dar ei mus fram,
du spinn så grant, du snørto mi. (Ei ”snørtæ” står til verbet å snørta, som betyr å fare fort. Jf. ”snørten” og ”snørteleg” – som betyr rask, flink eller gjæv.
Dæ sa musæ mæ katto si.
Katto kastæ både rokk og tein,
og sprang på musæ sett nakkebein:
Dar ska du få på dett skarpe skinn,
før du lastæ på spinningen min.
Kilde: Norveig Smedseng

Rie, rie, rie,
Tel kongens gård å frie,
Kongen va kje heime,
Hain va i Engeland å friæ,
Og fækk seg ei lit’ piæ,
Som heite Anne Marie
Kilde: Alvhild Notler Steinmo


Ride, ride ranke til møllerens hus,
Der va kje ainnæ heime,
enn lille kattepus
Kilde: Alvhild Notler Steinmo


Ride, ride ranke til møllerens hus,
Ingen ain va heime enn en lit’n kattepus.
Han sat på ett anker og drakk a’ eit krus.
Ja, d æva Liv sin lille kattepus.
Kilde: Åslaug Langjord Remmen

Ride, ride ranke,
Hest’n heite Blanke.
Kvar ska vi riæ?
Åt kongsgår’n å friæ.
Kongen va kje heime.
Dråninjæ sat og bakæ.
Så ba vi om i kakæ.
Ho la oss puinn øræ,
Å ba oss ut og kjøræ.
Så kjaul vi utfør ein bratt bakke,
Og slo a’ både høv og nakke.

Ride, ride ranke,
Hest’n heite Blanke.
Kvar ska vi riæ?
Åt kongsgår’n å friæ.
Kongen va kje heime.
Dråninjæ sat og bakæ.
Så ba vi om i kakæ.
Ho la oss puinn øræ,
Å ba oss ut og kjøræ.
Så kjaul vi utfør ein bratt bakke,
Og slo a’ både ræv og nakke.
Ha rævæ vøre ut a’ glass,
Så ha ho gått i tusen knas,
Men ho van o ut a’ kjøt og blod,
Og dærfør gjækk ho mett i to.
Kilde: Åslaug Langjord Remmen

Tetingen
Tetingen sat i risæ,
han sång så vakker i visæ,
hainn sång i reng,
han sång i kreng,
hainn sång åt bane før ingenteng.
Kilde: Norveig Smedseng



Roæ, roæ lavreng,
Vøgg no bane før ein kavreng.
Får e’ ikkje kavreng så,
Let e’ vøggo stå,
Og banet ligg og gråtæ.
Kilde: Vefsn Bygdebok, særbind II

 

Ro, ro elte,
Banet fekk eit belte,
Nye håsæ, nye sko.
Så ska banet ut og ro.
Kilde: Norveig Smedseng

Bånsull
Roæ, roæ rekkæ,
Båt’n sto og vekkæ.
Opp før dlan,
Nedfør dalan,
Sto ei litæ kannæ,
Og d æva jomfru Annæ,
Med støtt stakk og nokæ lite låghalt.
Kilde: Gina Knutli

 

Roæ, roæ på fjor’n,
Drag ein sei mæ spor’n.
Drag ’n både mæ lever og rogn,
Kast’n i skuto og fer te’ Sogn.
Kjøp igjen malt og rog.
Brykje og bakæ,
Ei stor ei kakæ,
Åt han litl Olæmann.
Kilde: Norveig Smedseng

 

Han Olæ og ho Ragnæ,
Dei seglæ i ein tresko,
Treskoen kvålvæ, og dei datt i ålvæ.
Då dei kom te Rossvoll,
Så låg dei dar og feskæ,
Og då dei kom i lainn,
Så va sko’n full av vainn.
Kilde: Åslaug Langjord Remmen

Gammelmostræ (polsdans)
Gammel-moster, vell du gift de’?
Vell du kom på nybursloftet mett?
Dar ha du ailler vøre.
Lørvån de dansæ rundt omkring.
Kubbel-lusæ krau ipunne.
Kilde: Norveig Smedseng


Sangleik brukt på juletrefester
Kilde: Alvhild Notler Steinmo

Refreng: Her kommer jeg med søstrene mine,
etter kommer jeg med brødrene mine.
Moro er å hilse på kjenninger i flokk.

Etter som vi vandrer,
vi neier for hverandre,
vi neier for hverandre,
vi neier for hverandre,
moro er å neie for kjenninger i flokk

Refr. Her kommer jeg med søstrene mine,
etter kommer jeg med brødrene mine.
Moro er å hilse på kjenninger i flokk.
Etter som vi vandrer,
vi bukker for hverandre,
vi bukker for hverandre,
vi bukker for hverandre,
moro er å bukke for kjenninger i flokk

Refr. Her kommer jeg med søstrene mine,..

Etter som vi vandrer,
vi bytter for hverandre,
vi bytter for hverandre,
vi bytter for hverandre,
moro er å bytte for kjenninger i flokk

Refr. Her kommer jeg med søstrene mine,..

Etter som vi vandrer,
vi sikksakk for hverandre,
vi sikksakk for hverandre,
vi sikksakk for hverandre,
moro er å sikksakk for kjenninger i flokk

Etter som vi vandrer,
vi kjeder med hverandre,
vi kjeder med hverandre,
vi kjeder med hverandre,
moro er å kjede med kjenninger i flokk

Framgangsmåte:
Her kommer jeg med søstrene mine: Jentene går mot guttene og neier, går så tilbake på plass.
Her kommer jeg med brødrene mine: Guttene går mot jentene og bukker, går så tilbake på plass.
I første vers går alle rundt og neier for hverandre. I andre vers går alle rundt og bukker for hverandre.
I tredje vers har alle en ting i handa og bytter med hverandre.
I 4. vers går alle rundt og sikksakker med hverandre.
I 5. vers går alle rundt og kjeder med hverandre.
Hvis det er mange deltakere synges verset flere ganger til alle er ferdige.

Juleleik:
Jer er en liten spillemann,
Som kommer helt fra Helgeland,
På fela jeg spiller de deiligste triller,
Simselisim, simselisim, simselisim sei.

Samme verset synges flere ganger, mens det skiftes instrumenter.

Fire ord i øyra
Kilde: Gamle ord. ordtak, regler o.a. frå Vefsn. Bjørnådal Bondekvinnelag.
Fire personer går rundt og kviskrar ord, slik at det dannes setninger som begynner med;
1 Når eg gjekk til …….
2 Møtte eg ……
3 så bar det til ….
4 og så vart det til

Etterpå skal alle etter tur, si setninga slik den ble etter å ha satt inn ordet.


Ein går rundt og kviskrar til alle etter tur, ein del av ei setning som begynner med ”når”. Etterpå kjem ein annan og kviskrar noko som tek til med ”så”. Dette bli avslutninga på setninga.
Sidan skal alle etter tur seie fram kvad ei har fått.

JULSPÆL
Her kjem fire glade spilemenn i frå Trøndelag,
De kan spille fioliolidei,
De kan spille bassfiolin og fløyte,
Og de kan danse hopp-faddiralla, hopp-faddiralla, hopp-faddiralla.

Sju vakre jenter i en ring.
Vakreste jenter her omkring, sju vakre jenter alle,
Jentene vender seg i ring,
Søkende etter vennen sin, sju vakre jenter alle.
Ære være vennen min,
Den som jeg rekker hånden til, han har mitt unge hjerte.
Nå skal vi leve lykkelig og glad.
Nå har vi fria og fått ja. Sju vakre jenter alle,

Jeg gikk meg ut i lunden en kveld i måneskinn.
Der traff jeg en herre så fager og så fin, fin, fin.
Han lova meg sitt hjerte han lova meg si hånd.
Så knytter, så knytter vi kjærlighetens bånd, bånd, bånd.
For de bånd som vi har knyttet skal aldri løysast mer.
Bare Per-med på loftet skal løysa disse bånd, bånd, bånd.

Jeg gikk meg ut i lunden en stille sommerkveld,
Der drakk jeg meg et beger av det brusende hvelv.
Der var en til.
Kan du gjette, kan du gjette, kan du gjette hvem det er?
Å danse det vil jeg så gjerne,
Hvis bare jeg kunne for far og for mor,
Han far han sa ja.
Ho mor ho sa nei,
Å danse det vil jeg så gjerne,
Hvis bare jeg kunne for far og for mor,

Jeg satte brillene på min nese,
For å se om jeg kunne lese,
Jeg leste så at det var umulig å leve lykkelig foruten deg.
Tra-la-la-la-la-la, ja så.
Jeg leste så at det var umulig å leve lykkelig foruten deg.

Tilbake

Historielinker
Digitalarkivet
Folkeskatten 1691-1696
Folketelling-1801-Vefsn
Folketelling-1865-Vefsn
Folketelling-1875-Vefsn
Folketelling-1875-Mosjøen
Folketelling-1900-Mosjøen
Folketelling-1900-Vefsn
Folketelling - 1910
Halsøy songkor 
Hamnøya - bilder
Helgeland Historielag
Historiske kilder
Holmen gård 
Kulturminnesøk
Oladalens venner
Roy Søfting-slekt
Vefsn Slekthistorielag

web: info helgeland