www.drevja.com Hovedside Ti. 30. mai 2017
Meny

Drevja barnehage
Granmoen skole
Verktøysmia  

Flytur - Drevja

Veg
Fv. 78 Ømmervatn
Halsøy-Hjartåsen
Halsøy-Leirosen
Holand-Brattlia
Toventunnelen
Tovenveien Velf.

Bysprinten
Mosjøen Båtforening
Norges veteranforb
Vefsn jeger- og fisk

Sangen om fjellet


Værvarsel Drevja

 


 


Redaktør:
Webjørn Solli
webjorn.solli (a)
gmail.com

Rågjerd - frå Drevjen
27.10.2006 10:25
Hovedside >
Det går mange segner om et kvinnfolk fra Drevja som vart kalla Rågjerd. Henry Almås husker godt sagnet om Rågjerd, ho skulle være ei av 5 som overlevde svartedauden i Drevjen.
Ho bodde på Drevland, ei av de største og beste kornjordene i Vefsn, ho eide alle gårdene fra Utnes til og med Brattlia, andre sier fra Utnes til Buktelva i Ranskiftet (like sør for Drevassbukta). Rågjerd hadde seter på Krokenhaugen i Øvre Drevja. (Nå Solbakken like ved Brattlia i Drevja).
Om Rågjerd sies det at ho var et drivandes kvinnfolk. Ho rodde lofotfiske i lag med drengene sine, og gikk kledd i skinnstakk slik som de. Ho var også med å sette opp storbåten, og så etter at alt var skikkelig gjort. Da Rågjerd dro til Lofoten eller var i båten, brukte ho et bukkehorn da ho skulle gjøre sitt fornødne.
I følge Norsk Personnamnleksikon, kommer første del av navnet Rågjerd av råd/hjelp, mens siste del kommer av gjerde eller vern. Navnet stammer fra Sverige og ble tatt i bruk i Norge rundt 1300-tallet.
Noen mener ho har fått dette navnet som et utnavn, fordi ho alltid visste råd.
I et notat av lærerinna Marie Vatshaug Marken (1868-1951), står det om Rågjerd:
Den eldste fråsegna vi har her i Vefsn, er at etter Svartedauden rauk det bare i tre murar innenfor Korsneset, den eine staden var Utnes. Der bodde det ein gong ei kvinne dei kalte Rågjerd. Navnet fekk ho for det at ho eigna til seg alt ho berre kunne.
Tradisjonen om Rågjerd er notert av Ivar Aasen i 1846:
Sortedøden borttog saa meget folk i Vefsen, at det var kun tre rygende Mure indenfor Korsnes. I den tid boede det i Drevjen en Kvinde som man kalte Raagjær. Hun benyttet leiligheten, da saa meget folk falt bort, saa at hun underlagde seg Landet i en Miils vidde, men længere kunne hun ikke komme.
Segnet om Rågjerd har vært fortalt helt opp til våre dager. Ennå fins et de som sier - e' mein du e' mæst så ho Rågjerd, når de syns noen er særs om seg eller spesielt dyktig.

Kilde: Spor etter mødrene v/Rønnaug Tuven og Henry AlmåsTilbake

Historielinker
Digitalarkivet
Folkeskatten 1691-1696
Folketelling-1801-Vefsn
Folketelling-1865-Vefsn
Folketelling-1875-Vefsn
Folketelling-1875-Mosjøen
Folketelling-1900-Mosjøen
Folketelling-1900-Vefsn
Folketelling - 1910
Halsøy songkor 
Hamnøya - bilder
Helgeland Historielag
Historiske kilder
Holmen gård 
Kulturminnesøk
Oladalens venner
Roy Søfting-slekt
Vefsn Slekthistorielag

web: info helgeland