www.drevja.com Hovedside Ti. 25. juli 2017
Meny

Drevja barnehage
Granmoen skole
Verktøysmia  

Flytur - Drevja

Veg
Fv. 78 Ømmervatn
Halsøy-Hjartåsen
Halsøy-Leirosen
Holand-Brattlia
Toventunnelen
Tovenveien Velf.

Bysprinten
Mosjøen Båtforening
Norges veteranforb
Vefsn jeger- og fisk

Sangen om fjellet


Værvarsel Drevja

 


 


Redaktør:
Webjørn Solli
webjorn.solli (a)
gmail.com

Petter Dass' forhold til Vefsn
28.10.2006 19:38
Hovedside >

I 1669 kom Petter Dass tilbake fra sine studier i København. Han var ferdig teolog, to og tjue år gammel, og ivrig etter å skaffe seg arbeid. På prestegården i Vefsn var det bruk for en huslærer hos presten Jacob Wirthmand. Petter skulle være lærer for Jacobs sønn - Sthen Wirthmand.

Petter Dass kom sannsynligvis til Vefsn i 1669. Hans Midbøe mener det er i 1669, Reidar Svare hevdet han kom i 1667 og ble her i 6 år. Her har nok Svare tatt feil. I 1660 ble Petter Dass innskrevet på Latinskolen i Bergen, 13 år gammel. Her var han sannsynligvis i 5 år. Den 20. juli 1666 ble han innskrevet ved København universitet. Vi må gå ut fra at studiet tok noen år, latin er ikke det enkleste språket å ta fatt på.

I følge Midbøe var Petter ferdig med sine studier i København i 1669, han kom tilbake til Helgeland og til Tjøtta gård. Han var ferdig teolog, to og tjue år gammel, og ivrig etter å skaffe seg arbeid. På prestegården i Vefsn var det bruk for en huslærer hos presten Jacob Wirthmand. Petter skulle være lærer for Jacobs sønn - Sthen, som kom til å bli hans venn for livet.

Det går ikke lang tid før Petter Dass forlover seg med den 3 år yngre Margrethe Andersdatter. Hun var datter av Vefsn-presten Anders Sørensen og Elisabeth Lauritsdatter. Det gikk heller ikke lang tid før Petter gjorde Margrethe gravid. Det var ikke spesielt populært i de kretser, og Petter måtte reise til København for å få tilgivelse hos kongen fordi han hadde besvangret Margrethe uten at de er gift. Margrethe føder en sønn, men hans navn og skjebne er ukjent. Margrethe og Petter gifter seg, og i 1674 blir sønnen Lars født, sønnen Anders blir født i 1675.

I 1678 døde Margrethes stefar, Jacob Wirthmand. Petter Dass søkte om å få overta embetet etter ham, men fikk det ikke. Det at han fikk barn før han var gift, bidro sannsynligvis til dette.

Da residerende kapellan i Nesna, Henrik Dinclou, døde i 1681, fikk Dass derimot rykke opp i embetet etter ham. Dermed tok de verste økonomiske bekymringene slutt.

Omkring 1670, har Petter Dass gang på gang forsøkt seg som dikter. De leilighetsdikt han skriver etter sin hjemkomst fra København, behandler dels begivenheter som har med Vefsn å gjøre, og dels er det dikt til gravferd, barnedåp og bryllup innenfor morsslekten. Hans liv ser i disse årene ut til å ha vekslet mellom arbeid og undervisning i Vefsn, og familiebesøk på Tjøtta, i Åkvik eller på Herøy.

Det første av Petter Dass' dikt som er bevart, er et latinsk minnedikt over student Lars Andersen, en sønn av Elisabeth Lauritsdatter, og en bror av Margrethe Andersdatter (Petters kone).

I oversettelse lyder disse linjer slik:
Klag nu I Bønder som bor ved Vefsens høyreiste Fjelle,
Graat over ham I har tapt, den unge som døde fra Eder.
Den som I aktet saa høyt, er nu blitt borte for alltid.

Reidar Svares minne om Petter Dass som visediktar (gjengitt slik Svare har skrevet det i bygdeboka). Det er all grunn til å tru at det var her i Vefsn at diktarevna hans tok til å ovra seg og falda seg ut. Det gjeld ikkje så mykje det som sidan vart trykt og tatt vare på. Med undantak av Dalevisa. Ho vart truleg laga, eller iallfall påemna medan han var i Vefsn. Ho vart trykt første gong i 1683. Gamel tradisjon seier at motivet til visa er henta frå Vefsn. Det må vera rett. Når det i eit av versa heiter at Saa gjennem Granskovog Furu/kom jeg til en hedte Guru), så tyder alt på at tradisjonen har rett når han seier at det er meint garden Ramnå i Vefsn. Det er gardkjeringa der han har gitt namnet Guru. Lærar Olaus lngebrigtsen frå Hattfjelldal, fortalde ungane om det då han skula på Laksfors ein vinter rundt 1908.

Det er elles grunn til å tru at Hær-Pætter var godt kjent mæ Ramnågen. Der var to grannar. og dei heldt det gangan med krangel og stemning heile sitt liv. Det var mest om merka og hustof- tene dei tretta. Det var nett i den tida Petter Dass var i Vefsn at ufreden mellom grannane kveste seg til. Petter Dass var truleg med og mekla i striden. Var kanskje med på synfaring.

Kor mange Petter Dass-viser som er gått tapt, er uvisst, men vi har sikker tradisjon om to. Den eine var om Røsdals-mordet rundt 1670. Gamle folk hugsar at dei har sett avskrifter av den visa. Bonde og ordførar John Ottesen, Myrnes, skreiv om Røsdals-mordet i Helgeland Tidende" i 1899. Der nemner han denne visa av Petter Dass. Ottesen hadde ikkje fått tak i visa, men hadde hørt at han Anders Anderssen i Sjona song ho ein gong. Synd at ho kom bort.

Ei anna vise var om ei ferd Petter Dass gjorde til Heringa. Det var ei kjering som låg for dauden, han skulle sjå til. Det var i Bjørkneset han gjekk i båten. Dorthea Stigen visste at det hadde vore ei slik vise, men hugsa berre denne strofa:

..så gjekk vi i færinnen,
rodde åt Herinnen
og såg åt kje- rinnen. . .

Så er det ei vise, regle, dei song i Drevja så seint som i 1860-70 åra. Dei sa ho var dikta av Petter Dass. Bendigt Strøm har skrive opp nokre brotstykke. Han kallar det voggevise:

- Å hør du, mi bessmor og gamlæ,
e fer erte tausen og ramlæ,
Va no ei så streng
mot ein reisan dreng
(så leitæ ette seng),
Sei at di sove på love?
- E mein du får rett snask uti koven,

Kovdøræ sto no på gløttæ.
Han Bertel, han hostæ og spøttæ.
Gamlo opp mæ stonnen/omsronnen.
Ho tok kar'n ratt,
så han dansæ bratt,
så han naus og datt.
Innpund bord og benkje di molæ,
te di stompæ om innpund bordæ.

Røsdalsmordet
I 1670 skjedde der et uhyggelig drap inne i Røsdal i Vefsn. Ifølge sagnet overfalt en del av beboerne sine naboer en vinternatt og drepte dem alle, til og med spedbarnet som en av kvinnene skal ha tatt ved benene og slengt i veggen; bare gjetergutten kom seg unna ved å springe ut gjennom en loftsglugge og gjemme seg, inntil han neste morgen kunne få tilkalt hjelp; de skyldige ble til slutt henrettet på Baustein. At dette drapet har gjort inntrykk på Petter Dass, viser en gammel diktfortegnelse, som også kan fortelle at han i året 1670 diktet en vise om
"det Mord, som skede i Vefsn".

Hvordan dette dikt har sett ut, er det ingen som vet, men det er vel sannsynlig at det har hatt enkelte fellestrekk med den senere vise om Iver Skonseng.

Petter Dass var ivrig opptatt med å behandle helgelandske rettssaker i dikterisk form. Det var også naturlig nok: hans nærmeste lesekrets var vel først og fremst dem som hadde med saken å gjøre, øvrighetspersonene som dømte og folket som møtte på tinget; og selv hadde han også hjulpet til, dels som stesønn på fogdens gård, og dels som prest i Nesna.

Nabostriden i Vikdal
Fra gården Vikdal i Vefsn ble det allerede i 1660-årene meldt om bitter strid mellom naboene Sivert og Michel, som
"med utilbørlig skielderi og slagsmaal, paa begge sider hinanden overfaldet, ei alene paa Gaarden, men paa Kirkegaarden alle til stor Forargelse"

Et par ganger ble det også gjort forsøk på forlik, først på prestegården 1664, og siden på høsttinget 1667, og de lovte virkelig at "de herefter vil leve og omgaaes med hin anden paa begge sider kjærlig, forligelig og kristelig, som Grander og Naboer der vil formode Velsignelse egner og anstaar, saavel som lade all Fiendskab og Uvennskab falde etc."

Striden var imidlertid snart i gang igjen, og nettopp i de årene da Petter Dass for alvor gikk i gang med å studere det helgelandske folkeliv, kunne de by på litt av hvert av interesse. De fantes nu "mot hin anden helt uforligelig at være"; det nevnes både skjellsord og hodesår og slagsmål.

Først på vårtinget 1673 kom det til en foreløpig avslutning: "da bør de at have forbrudt deres Gaards feste og entvige hinanden for videre Forargelse og større befrygtende Ulempes J Skyld at forekomme og enhver af dem bøde 4 mark sølv, for de ikke har huldet lovlig forligelse; hva sig deres Æreskjelderi anrører, haver de sig det lovlig mod hinanden at udføre om de ikke anderledes derom kan forenes; Slagsmaal angaaende da bøde enhver af bemelte Michels trende Sønner 3 mark Sølv, samt Nils Christensen for det Hovedsaar han slaget haver 2 mark Sølv."

Etter at dommen var falt, sendte fogden dem en beskikkelse, om at de skulle svare om de ville følge dom men eller stevne den for lagtinget. Til det svarte den ene at han: slett ikke ville dra fra gården, og den andre "at han ingenlunde vilde fraflytte, før at skulle dø på Stedet".

Det var hans svigerfar, presten Wirthmand i Vefsn, som først hadde forlikt partene, og siden stadig hadde formant dem til å leve i fred med hverandre, og kanskje har Petter Dass selv også vært med på dette. Det var hans morbror, sorenskriver Petter Pettersen Falch, som i 1673 endelig dømte dem. Og den som sendte beskikkelsen var ingen annen enn dikterens stefar, fogd Peder Broch.

Laksefisket i Vefsn
Laksefisket kjenner han fra elvene i Vefsn og Rana, ved Forsmo eller Laksfors eller andre steder:

Du springende Lax, jeg erindrer vel dig,
J strømmende Elfve du leggis i Liig,
Hvor grummeste Fosser de bruser;
Hvor blincher din Skjorte som Sølfvet i Søm,
Hvad tvinger dig til at frem-ile mod Strøm,
Och fængslis i Maskbunden Ruse.

Samene
Allerede under sitt opphold i Vefsn hadde Petter Dass kunnet studere samene og deres liv. Ved jonsoktider kom de i flokk og følge ned fra fjellene for å møtes til marked og kirkegang.

De antegnelser som ofte finnes i kirkebøkene om at det på jonsokdag var mange samer i kirken, gir imidlertid ikke et riktig bilde av prestenes og folkets holdning overfor dem. Det var frykten som var det mest framtredende trekk. Presten Broch har noen år etter Petter Dass' død fortalt om dette: Når samene var nede i bygden, trakterte han dem vel, og holdt "som aaben Bord for dennem med Mad og Drikke", av frykt for at de ellers skulle bli hans "argeste Fiender" og komme og "dræbe os i vore Senge, og førende 10 Mænd kunde samles til Modstand, da kunde de være opp i Fieldet igien, og ingen viide hvo det havde giort, for hvilken Elendighed Vefsns Præstegaard ligger ræt aaben".

Nordlands Trompet
Bakgrunnen for hans berømte "Nordlands Trompet" er nok presten Leths utnevnelse til Vefsn. Dette likte han dårlig, og "Nordlands Trompet" er nok en måte å markedsføre seg på slik at han senere kunne unngått å bli "forbigått".

Kilder: Hans Midbøe: Petter Dass, Gyldendal Norsk Forlag, 1947, Reidar Svares minne om Petter Dass som visediktar, Vefsn Bygdebok, særbind II.

Les mer: Petter Dass i Wikipedia

Tilbake

Historielinker
Digitalarkivet
Folkeskatten 1691-1696
Folketelling-1801-Vefsn
Folketelling-1865-Vefsn
Folketelling-1875-Vefsn
Folketelling-1875-Mosjøen
Folketelling-1900-Mosjøen
Folketelling-1900-Vefsn
Folketelling - 1910
Halsøy songkor 
Hamnøya - bilder
Helgeland Historielag
Historiske kilder
Holmen gård 
Kulturminnesøk
Oladalens venner
Roy Søfting-slekt
Vefsn Slekthistorielag

web: info helgeland