www.drevja.com Hovedside Ti. 30. mai 2017
Meny

Drevja barnehage
Granmoen skole
Verktøysmia  

Flytur - Drevja

Veg
Fv. 78 Ømmervatn
Halsøy-Hjartåsen
Halsøy-Leirosen
Holand-Brattlia
Toventunnelen
Tovenveien Velf.

Bysprinten
Mosjøen Båtforening
Norges veteranforb
Vefsn jeger- og fisk

Sangen om fjellet


Værvarsel Drevja

 


 


Redaktør:
Webjørn Solli
webjorn.solli (a)
gmail.com

Drevja - historie - årstall
28.10.2006 18:50
Hovedside >

Har satt opp noen sentrale årstall i Drevjas historie. Oversikten starter med "Drevjafunnet", som er datert til ca. 3300 f. Kr. Skiene, som er sentral i Drevjas historie, er dessverre "gjemt vekk" i Trondheim, skigruppa i Drevja IL har forsøkt å få de "heim" men det er visst ikke enkelt...

2004 - 12. november
Guro Strøm Solli vant sprintrennet på Beitostølen

1989
Drevja stasjon nedlagt. Kilde: jernbane.net

1969
Granmoen skole sto ferdig. Skolesentraliseringa betydde også at følgende skoler ble nedlagt: Øvre-Drevja skule, Forsmo skole og Stuvland skole.

1962 - 1. januar
Kommunesammenslåing med Vefsn kommune

1959
Drevjafunnet, Johan Kleivhaug fant ski som er mer enn 5000 år gammel, skia ble funnet på 190 centimeters dyp under dreneringsarbeid ved huset sitt på Nyland i Holandsvika

1956
- Ottar Almlid ble valgt til ordfører.

1952
- Thorvald Enge ble valgt til ordfører.

1948
Jernbanen raste ut i et stort ras ved Kommerneset.

1946
Carl P. Scancke, som bodde i Øvre-Drevja, ble valgt til ordfører.

1945: 18. juni
Toven idrettslag ble stiftet. Les mer

1943 Tyskerleiren i Drevja
Tyskerleiren i Drevja, Stuvland lager ble bygd, les mer.

1941
Toven stasjon åpnet.

1941
Drevja stasjon ble åpnet 15. mars 1941, og her var kryssing på åttitallet! Ikke i bruk etter at "Motorvogna," BM86 sluttet å gå 01. januar 1989. Nedlagt i september 1989. Kilde: Jernbane.net

1935
Martin Hvidsten ble valgt til ordfører.

1932
Ole Justad ble valgt til ordfører. Han arbeidet som lærer på Stuvland skole i Drevja.

1927
Laksetrappa i Forsmoforsen ble ferdig. Det var Helmer Persen Sørgard som var arbeidsformann. Arbeidet elles vart gjort med pliktarbeid. Troppa kosta kring 4500 kroner. De fikk en tredjedel dekket av offentlige midler, resten ble delt mellom 41 eiendomsrettigheter mellom Forsmo og Drevvatnet. Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1927
Sigvald Almlid, fra Almlia ved Ømmervatnet ble den første ordføreren i Drevja kommune.

1927
Drevja Idrettslag ble stiftet

1927 - 25. februar
Ved kgl.res. 25.2.1927 ble Vefsn sokn delt i 3 sokn, Vefsn, Drevja og Grane. (Kilde: Riksarkivet).

1926
- møte den 30.12.1926 i Vefsn herredsstyre, ble grensene for Drevja, Vefsn og Grane sokn fastsatt

1919
- det ble satt opp et klekkeri (laksyngel) ved Almåsen. Klekkeriet kostet ca 1000 kroner. Oluf Almås hadde ansvaret for å få fram lakseyngel. De hadde ei not til å fiska stamlaks med. (Kilde: Drevja av Gunnar Holand)

1916:
Løytnant Mekal Zal Lynghaug ble oppsynsmann på Drevjamoen. Ei stilling han hadde til 1953.

1922
- Eigil Johnseng tok til med handel på Jonseng i Øvre-Drevja.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1912
Den nye ekserserplassen ble åpnet på Drevjamoen. Kilde: Ranens Tidende.

1911 - Drevjamoen ekserserplass ble bygd
Det betydde at alle gårdene i Blåfjellbygda ble flyttet eller lagt ned. Også Nilsskog-gården måtte flytte på grunn av militærleiren.

1911 - 25. mars
Stortinget vedtok å bevilge kr 40.000 til kjøp av Drevjen ekserserplass (Drevjamoen). Kilde: Ranens Tidende.

1909 - Drukningsulykke i Lofoten
Karl Blaafjelddal, Jørgen Enoksen (Stenhaug) og Lars Glugvand omkom. Kilde: Ranens Tidende.

1908
Rikstelefonstasjon åpnet på Nilsskog. Kilde: Ranens Tidende.

1907
Albert Nilsskog tok til med handel, så det var ei tid to handelsmenn på Nilsskog.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

Ca 1900
- det ble slutt på legdsordninga. Etter den tida ble de fattige hjulpet på andre måter. - De som hadde hus og kunne stella åt seg sjølve, fekk ei lita pengehjelp. Andre ble satt bort mot betaling, til folk som hadde mulighet til å passa de. Det ble bygd gamleheim i Vefsn kring 1913. Da Drevja ble utskilt fra Vefsn i 1927, fekk Drevja rett til å ha sine gamle dit.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1898
Drevja meieri sto ferdig. Meieriet brant i 1918. (Kilde: Arne Kåre Blåfjell)

1883 - Drevja kirke:
Drevja kirke ble ferdig i 1883, kirka har ca. 200 sitteplasser.

1882 - SØLVET PÅ BÅTSTRAND
Jonsokaften 1882 var noen ungdommer samlet på Finnhaugen på Trøa (Båtstrandmoen) for å skyte på skiver. Skiva hadde de satt opp ved en bergvegg. Det var Nils Jonsson Båtstrandmo, Sakarias Pedersson og Anders Johansson Øygard. Gjetergutten på Trøa, Anton Pedersson fra Grøftrem, skulle anvise og varsla hvor karene traff.
En gang guten kom og skulle sjå etter på skiva, fikk han sjå det blenkte så bortpå berget der skiva stod. Han gikk bort til stedet, så ropa han:
- Her er sølv, karer! Les meir (Kilde: Drevja av Gunnar Holand).
Les mer.

1880 - 26. juli
Det ble tillatt å bygge en kapellkirke og anlegge en kirkegård for Drevja på gården Nilsskog ved kgl.res. 26.7.1880. (Kilde: Riksarkivet).

1879 - Andreas Nilsskog:
Andreas Nilsskog ble født i Drevja 14. august 1879. Han døde den 8. oktober i 1940.
Kilde: Hans Nerhus - Andreas Nilsskog
Les mer

Ca. 1870
- de første juletrea kom i bruk. Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1867
- Kirkegården på Almås ble innviet av presten Hall i oktober 1867. Kilde: Drevja av Gunnar Holand

Ca. 1865
- Ola Eliasson var den første som fekk oljelampe i Drevja. Kilde: Drevja av Gunnar Holand

Ca. 1860
- de begynte å hesje. Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1860
Hans N. Holand var den første drevjaværing som gikk på jordbruksskole . Skulen var i Bodø, og Andreas Schult, som sidan vart godsforvaltar for dei Angellske stiftelser, var skulestyrar.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

Ca 1850
kom fyrstikkene. Det var de gamle svovelstikkene - bare noe mindre - som det nå ble satt fyr (fosfor) på. Fosforstikkene kunne en få fyr på ved å stryka ho på låret. De var pakket i tutor av grått papir. Siden ble de pakket i små tre-esker. Og det var rivplate av sand på sida. Kilde: Drevja av Gunnar Holand

Ca 1850
Den første jernplogen ble tatt i bruk. Mattis Persson Drevland var den første bonden som tok i bruk jernplogen. Den andre plogen fekk Nils Straum (Mo-Nils). Han var laga av Hans Jonsson i 1854. Kilde: Drevja av Gunnar Holand

Ca 1840
jektskipper Matis Sørensson frå Leirfjord flytta til Drevja og bosatte seg ved Kleiva rundt 1840. Han var den første som drev handel i Drevja. Kilde: Drevja av Gunnar Holand

Ca. 1840
ble legdsordninga vedtatt. De fattige ble satt bort på omgang i bygda. De var jamt 4 eller 5 uker på hvert sted, men litt store gårdar og rike folk kunne ha årslegd.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1812
etter flere uår, ble 1812 det verste året. Mange gårder fikk ikke kornet modent. Utnes var den eneste gården der kornet ikke frøs. Det var mange som fikk litt såkorn der.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

Ca. 1800
Esjerør. Rørene var laga av esja, og det ble en heil industri å laga esje-røyrer. Her i Drevja var det Jo Olsson Øygarden, som var mester. Han laga mer enn de trengte i Drevja, og han solgte ikke så lite rør på Bjørn og til andre.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

Ca. 1800
poteten ble dyrket for første gang i Drevja.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1751
Bitter grannestrid mellom folket gårdene på Kommermoen. Saken kom opp på høsttinget for Vefsn den 28. oktober i 1751.
Den 30.11 samme år falt dommen: "Ved Vidner er det bevist, at Indstevnte Gregus Olssøn har slaaet og haar-grebet Lars Pederssøn Almlien, hvorfor Cit. Lagmand Dass har paastaaet, at han ifl. Lovens Bestemmelse herom bør bøde 3 Ganger 6 Lod Sølv og siden 3 Ganger 6 Lod, saa og Voldsbøder med 3 Gange 40 Lod sølv, og udi Prosesomkostninger 4 Rd. og derefter begjeret Dom. (Kilde: Drevja av Gunnar Holand)

1744
et stort jordras førte til at Drevja- elva tok et annet leie.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1740
Det ble satt opp vass-sag på Drevland - det vil si i Tverråga, som renn mellom Slåttremma og Stuvland.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1722 - Drevjavisa:
Her er Drevjavisa slik som Hans Nilsson Holand har skrevet den:
Ho vart nemleg sungen i Dolstad-kjerka første juledag 1722.

No kjem Drevje-me'n fram
mæ senæ pikstavæ tre æl'n lang.
Gråkofto va både vi og si
og blåhetto hang dar attån i
i juleti. 
Kilde: Drevja av Gunnar Holand
Les mer

1719 - Mordet på Straum
Den siste henrettelsen i Vefsn fant sted på Baustein den 21. januar i 1720.
Knut Andersson drap stedattera si for at ingen andre skulle få ho til kone... I dommen heter det bl.a.;
... hans Høire Haand afhugges ham i levende Live, siden Hovedet. Hovedet og Haanden sættes paa Stager til Erindring, Afskye og Forskrækkelse for ligesindede udædiske Mennesker. Det øvrige af Kroppen begraves paa Retterstedet."
Kilde: Reidar Svare i Far etter Fedrane

Ca 1700
ble det bygget ei jekt i Drevja. Jekta ble bygget av skipper Jon Øysteinsson Nilsskog, bygginga foregikk på Jektskjeret som ligg på Nylands-sida.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1698:
Grenseoppgang mellom gårdene Brattli og Båtstrand. Båtstrand hørte inn under Dønnes-godset, og arvingene etter Lorentz M. Angell, eide Brattlia.
Kilde: Kjell Jacobsen, Jul på Helgeland, 1983.

1679:
Dolstad-kjerka eide i alt 17 gårder i Vefsn. Av disse var 2 i Drevja. Det var Stuvland og Granåsen.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1647
ble det av sorenskrivar Munch dømt i en tvist om laksefiske mellom brukerne på Straum på den ene siden og Båtstrand og Almås på den andre sida. Striden blusset imidlertid opp på ny, i 1728 og 1734 var det nye rettssaker om laksefiske.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1567
Straum og Kummermo var de øverste gårdene i Drevja.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

1521
Da danskekongen Kristian II, skreiv ut sølvskatten i 1521 for å få litt i den tomme statskassa, var det tre bruk i Vefsn som måtte betala sølvskatt: Oluf på Lindset 5 lodd sølv, Hallstein på Rynes 4 lodd og Thord på Halse 4 lodd. Det viser seg at den rikeste mannen i Vefsn den gongen budde på Lindset.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

Ca. 1375 - Rågjerd:
Det går mange segner om et kvinnfolk fra Drevja som vart kalla Rågjerd. Henry Almås husker godt sagnet om Rågjerd, ho skulle være ei av 5 som overlevde svartedauden i Drevjen.
Ho bodde på Drevland, ei av de største og beste kornjordene i Vefsn, ho eide alle gårdene fra Utnes til og med Brattlia, andre sier fra Utnes til Buktelva i Ranskiftet (like sør for Drevassbukta). Rågjerd hadde seter på Krokenhaugen i Øvre Drevja. (Nå Solbakken like ved Brattlia i Drevja). 

På 1100-tallet
flytta de ildstedet til den ene tverrveggen og mura gruva, røyken gikk gjennom ljoren i taket. Og derfra fikk de og lyset. Inngangsdøra var fortsatt i den ene røystveggen. Men nå ble det bygget et nytt rom i enden på huset. Det kalla de koven, der låg husbondsfolket. Denne hustypen holdt seg på bondebygda til kring 1750.
Kilde: Drevja av Gunnar Holand

300 - 600 e. Kr. f.
Mange av de eldste gårdene fra Drevja er fra slutten av folkevandringstida (år 300-600), de eldste gårdene ligg ved eller nær fjorden. Ett unntak er Straum.

Ca. 3300 år før Kristi fødsel - Drevjafunnet:
Verdens nest eldste og Norges eldste ski er rundt 5000 år gammel og er funnet like nord for Mosjøen i Nordland fylke. Drevja-funnet, som det kalles, flytter Norges skihistorie dramatisk bakover i tid. Funnet ble gjort av Johan Kleivhaug på 190 centimeters dyp under dreneringsarbeid ved huset sitt på Nyland i Holandsvika ved Vefsnfjorden, en drøy mil nord for Mosjøen, i daværende Drevja kommune. Funnet ble gjort i myrjord 34 meter over havet, men like over havnivå for 5000 år siden. Takket være Kleivhaugs vurderingsevne ble trebitene tatt vare på og sendt videre til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Les mer...

Tilbake

Historielinker
Digitalarkivet
Folkeskatten 1691-1696
Folketelling-1801-Vefsn
Folketelling-1865-Vefsn
Folketelling-1875-Vefsn
Folketelling-1875-Mosjøen
Folketelling-1900-Mosjøen
Folketelling-1900-Vefsn
Folketelling - 1910
Halsøy songkor 
Hamnøya - bilder
Helgeland Historielag
Historiske kilder
Holmen gård 
Kulturminnesøk
Oladalens venner
Roy Søfting-slekt
Vefsn Slekthistorielag

web: info helgeland