Gunnar Holand har i Drevjaboka, skildra hvordan fattig-folk hadde det før i tida.

I gamle dagar var det ikkje noko ordna fattigstell. Det var kjerka og klostra som prøvde å hjelpa dei fattige og forkomne.

I krigs- og nødåra straks etter 1800-talet, var det stor nød for fattigfolket. I 1812 fraus kornet midt på sommaren. Den vinteren var det mange som svalt ihel. Borkbrød vart mykje bruka.

Bildet viser noen staselige karer i uniform. Det får en raskt til å tenke på om bildet er tatt på Drevjamoen. Er det noen som drar kjensel på noen av mennene på bildet? Send e-post til ws(a)helgeland.com.

Klikk på linken under for å få opp større bilder.

I Far etter fedrane 1991, hadde Henry Almås en artikkel om gravskikker i Drevja. Artikkelen gjengis her med tillatelse fra forfatteren.

- Ved død og begravelsar i tidlegare tider måtte alt ordnast i heimen. På nokre gardar kunne dei ha likkiste ståande ferdig, men dei fleste hadde materialar til kiste.

I gammal tid var nærmaste gravplass på Dolstad. Gravplassen på Almåsen blei først innvigd i 1867. Når nokon døde, måtte dødsfallet meldast til presten. Han var en myndig person og naut stor respekt. Det vart då gjerne slik at det var noen få som hadde det nødvendige motet til å gå til presten når dødsfall, barnedåp og liknande skulle meldes til presten. Ein slik ein var Ole Andersen på Almås.

Oddvar Steinrud ga ut Husfauel'n min i 1981. Han laga figuren; Anton Sauflokkli, som ble meget populær. Et av de diktene som virkelig slo gjennom var "Føste julgåvo". Oddvar Steinrud var en av de første på Helgeland som skrev humoristiske dikt på dialekt.

Føste julgåvo
E va nie år
dæ låg tre pakkæ punn jultree
e sku ha den einæ. ....

Tor Jacobsen i NRK-Nordland, hadde et interessant intervju med kunstnaren Einar Nilsskog den 31.1.1979, samme året som han gikk bort.

I intervjuet forteller Nilsskog om hvordan han skapte store arbeider som altertavler. Einar Nilsskog deltok aldri på utstillinger, men arbeidene hans er spredt over hele landet.

Einar er mest kjent for sine altertavler, bl.a. har han laget altertavlen i Elsfjord -, Drevja - og Eidsvåg kirke.

Les om og hør intervjuet her

1930 var en særlig varm og tørr sommer. I følge dagboka til Jørgen Nyheim, hadde juli 24 dager med godt vær, enestående godt høyvær hele tiden. 5. august skrev han: "I Drevvatn kjører man kornet direkte fra skuren og til treskeverket. På 3. uke har det ikke falt en dråpe regn. Vannmangel gjør seg gjeldende over alt. Marka og skogen er delvis avsvidd".

Den 19. juli samme år skrev han: "I denne uken har det pågått stikking av vei Drevja - Sagbakk. Veien er stukket fra Strømsmyra i Drevja oppover på venstre side av Drevjeelva. Det er meningen at det skal bli den vordende riksvei. Den er stukket både på Drevvasssiden og på Dyrhaugsiden. (Denne veiparsellen ble for øvrig stukket opp allerede i 1916, men forbindelsen Drevja til Drevvatnet ble ikke fullført før sist på 1950-taIlet).
Kilde: Klenkar'n v/Tore Drevvatne

Året er 1943 og Linge-karene er tilbake på Helgeland. Bare et halvt år tidligere hadde tyskerne rullet opp det illegale arbeidet i Vefsn, Grane og Vevelstad. Flere rømmer til Sverige for så å dra videre til England, men mange blir arrestert og 24 menn blir henrettet på Falstad i oktober 1942.

En skulle da tro at motstandsviljen blant folk ble knekt og at SOE (Special Operations Executive) skulle oppgi sine planer for Helgeland. Dette skjedde ikke, og etter ordre fra høyeste hold i England ble det bestemt at virksomheten skulle holde fram.

Den 9. juni 1944 ble hovedkvarteret for kompani Linge på Helgeland brent ned i Oladalen i Vefsn. Sjefen for operasjonene på Helgeland var kaptein Birger Sjøberg, og hyttene fungerte som hoved-kvarter fra våren 1943 og til 9. juni 1944, da tyskerne var i ferd med å rulle opp motstandsarbeidet for godt. Les mer på oladalens-venner.no, hovedside  

Bildet til venstre viser Daniel Nilsskog, han er avbildet sammen med en stor gruppe mennesker fra Drevja.

Bildet er fra begravelsen til Lina Nilsskog, g. Båtstrand. Lina døde ganske ung.

Lina var datter av Anna og Daniel Nilsskog, og søster til de kjente trekunstnerne; Andreas og Einar.

Klikk her for å hele bildet.

I dag ble Blåfjelldørjo arrangert for 29. gang. Femti skientusiaster gikk til Skiveskuret på Blåfjellet.

I konkurranseklassen var det bare 5 som deltok. Dameklassen ble vunnet av Guro Strøm Solli. I herreklassen fikk favoritten Martin Vatshaug, skikkelig konkurranse av Tarjei Solli. Duellen ble først avgjort oppfør Melkeplassen. Her fikk Martin en liten luke, som han holdt helt opp til Skiveskuret. Resultater

Det var ca. 50 som møtte opp på bygdehuset i Øvre-Drevja sist søndag da Espen Andresen presenterte gårdshistorien for Ømmervassbygda og Øvre-Drevja. Et prosjekt som har pågått i mer enn 6 år.

Espen framhevet den støtte og velvilje han har fått fra lokalbefolkninga i arbeidet med å samle stoff til boka. Han vil savne alle besøkene rundt om på gårdene og berømmet den gjestfrihet som han er blitt vist.

Selv om moderne presentasjonsteknikk kunne ha krydret presentasjonen, skal bygdebok-kontoret ha stor ros for det arrangementet de laga i stand i samarbeid med Øvre-Drevja bygdelag.

Bildet viser en lettet Espen Andresen etter å ha satt siste punktum for gårdshistorien for Ømmervassbygda og Øvre-Drevja.

Øvre Drevja Bygdelag arrangerte den 15. julemessa søndag 26. november. Det var mange som benytta anledningen til å få seg noen godsaker til jul.

Torbjørg Rossvoll var som vanlig på plass med loddboka.

Statistisk sentralbyrå har en oversikt over utviklingen i befolkningen i gamle Drevja kommune. Oversikten viser perioden 1951 til 1962. Den 1.1.1962 ble Drevja en del av Vefsn kommune.

I 1951 var det 1124 drevjaværinger. De neste årene var det en fallende tendens i folketallet. I 1960 var det 998 som bodde i Drevja, siste året som egen kommune steg befolkninga til 1010. Se oversikten til Statistisk sentralbyrå her.

I 1769 viste folketellinga at det bodde 721 personer i gamle Drevja kommune.

Den 25. mars 1911 vedtok Stortinget å bevilge kr 40.000 til kjøp av Drevjen ekserserplass (Drevjamoen). Allerede året etter ble den nye ekserserplassen åpnet.

Arne Kåre Blåfjell har sendt flere gamle bilder som gir oss et lite innblikk i Drevjamoens historie.

Flere bilder fra Drevjamoen - klikk her.

Arne Kåre Blåfjell som har skrevet av en artikkel som sto i Helgeland Arbeiderblad, 21. juni 1945.

De syke russiske krigsfangene har reist heim
21. juni 1945

Søndag ble det sendt ca. 320 sjuke russiske krigsfanger fra Mosjøen og Drevja. Transporten gikk med jernbanen som hadde stilt en rekke sanitetsvogner til disposisjon. Transporten var omsorgsfullt ordnet, både hva legetilsyn og utstyr angår. Det var skikkelig med senger med rene sengklær. Russiske og norske leger fulgte med.

Folkemusikken fra Drevja er noe mange fra Vefsn er stolte av. I januar reiser Anniken Solli til staten Minnesota i Nord-Amerika for å forske. Hun vil finne ut hvordan det lød da utvandrerne tok med seg folkemusikken fra Drevja til USA.

Anniken Solli studerer musikk på NTNU, og skal skrive en s.k. Master-oppgave. Hun vil skrive om folkemusikken fra Vefsn, og forske på musikken utvandrerne tok med seg til USA.

Les artikkelen i Tidens Krav

Forberedelsene til julemessa i Øver-Drevjen, er i full gang. Sist mandag tok jeg meg en tur innom bygdehuset, her var 10 driftige bakere i full sving med potetkakbaking.

Ingrid Nilsen var ferdig med sitt skift, og jeg fikk noen ord med henne om baking før og no. Ingrid er ei av de mange som har vært med siden bygdelaget begynte med julemesse først på 1980-tallet.

Brennevinsvisa under er nedskrevet i Drevja høsten 1924. Om den opprinnelig er fra Drevja er uvisst.

Vefsn-folket i komagan, dei driver ein fin industri,
den finaste heimbrent dei laga og dyrker sitt arbeid med flid,
Av pressgjær, sukker og vatn dei lagar den finaste brygg,
som oftast så brenn dei om natta for då kan dei føla se trygg.

I mars startet Helgeland Museum, avd. Rana, opp et samarbeidsprosjekt med Stiftelsen Falstadsenteret om utenlandske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. De oppfordrer personer i regionen som har kunnskaper om dette til å ta kontakt med Thor Helge Eidsaune.

På bildet står Konrad Hjelm til venstre sammen med 3 russefanger.

Ansatte ved Fagertun barnehage, hadde et prosjekt i 1988, med tittelen "Gammel barnekultur fra Vefsn". Resultatet ble en omfattende dokumentasjon av mange gamle rim og regler som er i ferd med å forsvinne i disse Play station - tider. Her er noen smakebiter fra prosjektet;

Ride, ride ranke,
hesten heite Blanke,
salen va a silkety,
sat ei lita jente i,

Resten av denne regla og andre regler, finner du her.

Martin Grotnes har tatt for seg dialekter i sin særoppgave i norsk, oppgaven inneholder også lydopptak av intervjuer.

Les mer om Dialekter på Helgeland
Gunnar Botn forteller om huldra

Etter utallige oppfordringer, legger jeg ut oppskrifta på Krinælæfsæ frå Drevjen. Krinælæfsæ blir også kalt Nordlands-lefse.

Krinalefse
1,5 kg kveitmjøl (hvetemel)
0,5 siktet rug
1 ts hjortesalt...

Hele oppskrifta får du her..

Den 16. juli i 2005 var det sommerbryllup. Anniken og Per-Egil ga hverandre sitt JA i Dolstad kirke. Presten Per-Arne Engdal, bidro til at vielsen ble en flott opplevelse.

Etter vielsen var det buss til Remma. Her ble det liv - rai, rai!

Se bilder fra brullupet, klikk her.

I dag var det igjen duket for lovlig heimbrentkoking, denne gang i Drevjen. Et mediafirma skal gjøre en rekke opptak i forbindelse med et program som skal sendes i NRK ut på høsten eller vinteren. Heimbrentkoking vil stå sentralt i programmet.

I dag ble de første opptakene tatt, hva var mer naturlig enn å starte i Drevja, på samme plass og med samme apparat som ble brukt for ca. 85 år siden.

I dag, den 3. juni 2005, fyller Henry Almås 80 år. Dagen feires på Almåsen i Drevjen.

Henry er en ressursperson på lokal historie, han har bidratt med mye info til drevja.com.

Vi slutter oss til gratulantene!

Det hele startet i 1938, da fikk Rikton jobb på hurtigruteskipet "Sanct-Svithun". Våren 1940 var Sanct-Svithun i dokk ved Klaseskjær i Stavanger. Da krigen brøt ut arbeidet Rikton med reparasjoner og overhaling av motorene på skipet.

Den 9. april 1940: Rikton og resten av mannskapet som fortsatt var tilbake på "Sanct-Svithun", ble vekket med følgende rop:

- Vi er i krig med Tyskland!

Nils Erik Østerud er engasjert av politimesteren til å lage ei bok om Helgeland politimesterembete i forbindelse med 100 års-jubileet i 2010. 

Østerud er interessert i å komme i kontakt med folk som har historier, gjenstander eller bilder som er politirelaterte, spesielt fra tida under og før 2. verdenskrig, altså perioden før 1945. 

Arne Kåre Blåfjell har sendt et flott bilde med historisk sus over. Bildet er fra en arbeidsgjeng på Nilsskog.

11 av personene kjenner han navnet på.

På bildet til venstre ser vi Einar Nilsen Kummermo, Nils Jonsen Blaafjeld og Albert Enoksen Skardbakken Molund. Klikk på linken "les mer" for å få opp hele bildet.

Personen dette gjelder ble født i 1898 og døde i 1956. Han var i skogsarbeid hos Andreas og Erling Blåfjell på en Blåfjell-gård.

Statspoliti Høyberg og co kom for å arrestere drevjaværingen for produksjon av heimbrent. Betjenten låg på lur mellom et bur og våningshuset på gården, og da drevjaværingen kom fra skogen, heiv betjenten seg over drevjaværingen og la han i bakken.

Statspoliti Høyberg og co hadde vært på en gård og hentet heimbrent på en glassballong i teger. De kjørte med bil til Grøftrembakken (Nilsskog), her hadde de matpause. Sjåføren skulle passe på beviset, men han var vel ikke så nøye på det.

Aldri før har det vært satt opp en scenisk fremføring av opera og heavy-metal. Operaen i Kristiansund er kjent for å gjøre ting andre ikke tør, og dermed var det naturlig at denne type opera ble overgitt kristiansundspublikummet.

Vefsningen Anniken Solli har en av hovedrollene i denne oppsetningen.

Øvre-Drevja Bygdelag arrangerte sin 13. julemessa sist helg. Første julemessa var i 1991.

Det var som vanlig mange kjøpelystne, spesielt den tradisjonsrike julematen er populær, som kamkakæ og heimbakæ flatbrød.

Smeden i Drevja, Jon Dahlmo, gjorde stas på de driftige kjæringan i Øver-Drevjen, han overrakte flotte produkter som han har laga.

Den 18. juni 1946 møttes idrettsinteresserte fra Øvre-Drevja på Smalburem, for å danne idrettslag. Det ble enstemmig vedtatt å danne idrettslag, det fikk navnet "Toven Idrettslag".

Den 5. mai 1946 ble den første generalforsamling avholdt, her kan vi bl.a. lese følgende: ...hvis det blir de samme som skal starte i rennet som må ordne med arrangementet, brøyte løype osv., blir det et altfor stort forhåndsarbeid for løperne. Her burde de mer passive idrettsinteresserte være på plass og gjøre sitt arbeide. Sitt ikke heime neste skisesong dere, og vente på resultatet i avisen!

Halvard Avdem har sendt en flott særoppgave om Tyskerleiren i Drevja, Stuvland lager.

Halvard sier bl.a. følgende i sin innledningen; - Det har trolig heller ikke vært skrevet noe om dette temaet før, derfor er det også morsomt å skrive det ned slik at det ikke går i glemmeboken.

En annen grunn er at leiren ble bygd like ved gården til bestefar, og at gården delvis lå innenfor leirens område.

Den 23. mars 1910 gikk Tasso fra Trondheim og vestover. På båten var det 7 vefsninger, deriblant 18-åringen Nils Mikalsen fra Dambakken i Drevja.

Det skulle gå 94 år før noen fra Drevjen dro til Minnesota for å besøke etterkommerne etter Dambakk-Nils.

1. juni 2004 ble den Nordlands første storruse satt ut i Unkervatn. I følge storruse-ekspert, Nils Ekwall, er rusa i Unkervatn den eneste mellom Tydal og Karasjok.

I forbindelse med utsettinga av storrusa som Roar Tjolmen hadde laget, arrangerte Norsk Innlandsfiskeforening og Svenska Insjøfiskarens Centralforbund, et kurs i fiske med storruser.

Arne-Kåre Blåfjell har sendt noen interessante bilder fra heimbrentproduksjon i Drevjen for over 70 år siden.

Apparatet som ble brukt er det samme som ble brukt da heimbrent ble laget helt lovlig på Vefsn museum i 2002.

Det har kommet en del kommentarer på "Mordet på Straum" - se under, mange meiner at den siste henrettelsen i Vefsn var etter Røsdalsmordet. Grunnen til det er at Reidar Svare fant i en avisartikkel at Røsdalsmordet var i 1730, men han sier selv at han mener det var tidligere. Andre kilder slår fast at dramaet skjedde i 1670.

Petter Dass skrev et dikt om Røsdalsmordet i 1670, denne saken gjorde sterkt inntrykk på dikterpresten.

Det er ein morgon i januar med måneskin og klår himmel. Nedover frå Drevjedalen står det ein bisk austavinds-noll, og frå sjøen nedpå Drevjebukta står frostgova tjukk og svart. Lengre innpå fjorden toppar ho seg opp som røyken av ein stor omn.

Det er støtt rimføre når det er frost og landnørding. Og i dag høyrer du kor det knistrar og knakar under tremeiane når drevje-karane kjem nedover Myrmoen med fard-tyet, endå tremeiane ikkje på langt nær rimar så snart som dei nymotes jarn- eller ståldraga. Dei skal til Lofoten.

Tore Drevvatne har sendt meg noen interessante bilder fra Øvre Drevja skule. Bildene er tatt ca. 1967-1969.

Tore Drevvatne var den siste læreren på Øvre Drevja skule. Skolen ble lagt ned våren 1969. Da ble alle elevene flyttet til den første ungdomsskolen i Vefsn; Granmoen skole.

Jula har alle tider vore den store høgtid. Heile adventa stræva dei seint og tidleg for å få ei hugnadsam jul. Julenytt måtte alle få - om det ikkje var anna enn luggar eller vottar. Gjentone hadde jul-kallar. Far fortalde det var vanleg skikk at gjentone gav jul- kallen sin eit nøsta tråd. Og det var både ei praktisk og nyttig gåva. Det er fortald om Øygards-Jo at han hadde så mange jul-kjerringar at han fekk nok tråd til å veva ei vid-lerreds-brok.

I går, 30. november 2003, var det julemesse på Øvre Drevja bygdehus. Arrangørene var spente på om det skulle komme folk, da det var julemesse mange steder. Men folk kom og handlet mye flatbrød, lefser og annet julegodt.

På bildet til venstre ser vi Randi som viser julematen før salget startet.

Jonsokaften 1882 var noen ungdommer samlet på Finnhaugen på Trøa (Båtstrandmoen) for å skyte på skiver. Skiva hadde de satt opp ved en bergvegg. Det var Nils Jonsson Båtstrandmo, Sakarias Pedersson og Anders Johansson Øygard. Gjetergutten på Trøa, Anton Pedersson fra Grøftrem, skulle anvise og varsla hvor karene traff.

En gang guten kom og skulle sjå etter på skiva, fikk han sjå det blenkte så bortpå berget der skiva stod. Han gikk bort til stedet, så ropa han: - Her er sølv, karer!

Den 4. august til 9. august 2003 - fikk vi besøk av Rosalind (Roz) og Arthur.

De er søsken, henholdsvis 58 og 52 år og er etterkommere av Mikal og Emilie Dambakk. Deres bestefar var Nils Dambakk som reiste til USA 18 år gammel.

Nils giftet seg med Maren (Malla) Olsdatter som kom fra Seljeli. De fikk 3 barn; Ester, Edmund og Solveig. Edmund døde ganske ung (42 år) og Ester døde for en del tid siden. Solveig er fremdeles i live og Roz og Arthur er hennes barn.

Elias Olsen er sønn av Ole og Oline Olsen fra Turmo. Bildet av familien har Arne Ånes fått tak i.

Arne husket at han hadde sett bilde for mange år siden, og etter iherdig leiting fant han det.

Mange etterkommere etter Elias og Berit Hågensdatter, var med i det store slektstreffet for Turmoslekta i 1999.

Fra eldgamle tider har det vært skikk å laga nidviser. De greip gjerne til det når det var noen de ville henge ut.

Drevjavisa var ei slik vise. Både av form og innhold er det et lappverk. At ikke visa har gått i glemmeboken for lenge siden, kommer vel av at den ble sunget på et sted det slett ikke høvde seg. Ho ble sunget i Dolstadkirka første juledag 1722. Presten Ole Broch kunne, som rimelig var, ikke lata et slikt helligbrøde skje uten påtale. Han meldte saka til retten.

Ragna Mikalsen ble født den 21.02.1909 på gården Dambakken i Drevja.

Dambakken var et samlingssted for ungdommen som bodde i nærheten, sang og musikk var en naturlig del av livet på Dambakken. Det var flere instrumenter i heimen, foruten fiolin hadde de gitar, sitar og mandolin.

Ragna lærte seg å spille på alle instrumentene, men ho likte best gitar og fiolin. På fiolinen spilte ho gamle slåtter, det var det mange av på den tiden.

I Far etter Fedrane 1999, er det et intervju med Lydia Olsrud Norland som ble gjort i 1975 av Are Andersen.

Her uttalte hun bl.a.:
- Folk er blitt så umakredd. De skal handle alt på en plass. Hvis de kunne få det, ville de helst hatt varene opp i senga.

Helge Øksendal har ein artikkel om Lokale namn på ein del fuglar i "Far etter Fedrane" i 1988. Fugler har også gitt stedsnamn, f.eks. kommer Ømmervatn av "ømmer" som er det gamlingene kalte storlomen.

Linerle: Bu-lerske, møkerdong-siri, møkerdung-dessæ, lin-ærlæ,
Svarttrast: Bærtrast, nattvåkæ,
Ærfugl: E, eæ, e-fauel, e-gåkkæ, e-kaill,
Fjellvåk: jøyvæ, fjell-yvæ,

Eg ser deg Drevja, bygda mi,
ein kveld du ligg og kviler
I solgangsbris med gull i li,
og alt i kring deg smiler.

Du er kje rik, du er kje stor,
Men hjarta ditt er godt.
Du var for oss ei kjærlig mor,
Av deg vi alt har fått.

Jens Martin Berling er den siste Drevjaværing som har flyttet til Amerika, ca 150 år etter de første. - Det står en kvinne bak det meste, så også i dette tilfellet...

Her er Jens Martin og Deborah fotografert utenfor Lydiabrygga.

Nils Rosvold har kommet med et bilde som er tatt ved Kvalfors i 1937, bildet viser det første lokomotivet som kom til Vefsn. 

I følge Svein Sando, leder Norsk Jernbaneklubb, Forskningsavdelingen, er lokomotivet høyst sannsynlig nr. 66 som ble bygget av Dübs i Skottland i 1891. Det var i drift i Trondheim jernbanedistrikt fra januar 1937 til august 1940. Loket ble tatt ut av drift i 1954. Les mer

I "Far etter Fedrane" 1996, har Lasse Mikaelsen en interessant oversikt over noen når trekkfuglene kommer til Vefsn. Observasjonene er gjort i perioden 1961-1994. Selv har jeg (i 2002), observert den første stæren 7. april i Mjåvatn, mens vipa så jeg første gang 31. mars, noe tidligere enn gjennomsnittet.

Andreas Nilsskog er født på Nilsskog i Drevja 14. august 1879. Faren Daniel kom fra Ravatsbakken, farfaren var Andreas Jørnson, født i 1810.

Oversikt over Nilsskogs kunstneriske arbeider:
• Treskjærerarbeidet på vikingskipet "Leiv Erikson" som
kaptein Folgerø fikk bygd i Korgen.
• Drevjamoen: Jesu oppstandelse
• Drevja kirke: Dåpsengelen
• Dolstad kirke: Dolstad-krusifikset. Les mer  Les om Andreas Nilsskog i Wikipedia

Drevja meieri: Kristense Nilsdatter Strøm. Oppsatt 1898 og var i drift året etter. Bøndene på Straum samt Ola Granmo var initiativtakere til meieriet. Marie Larsen fra Stangvik i Romsdal, var meierske. 

I 1911 gikk meieriet konkurs. Kristense kjøpte meieribygningen etter konkursen og fortsatte meieridriften. Drevjens Aktiemeieri brant ned natt til 18. mars i 1922.